Hvorfor skal vi påføre kommende generasjoner problemer det i dag er gode løsninger for?
Kurt Schüller, Vern om Grenland - nei til deponi
Arild Haugen, Borgemarka, hadde gjort lurt i å vaere litt mindre eplekjekk og bombastisk. Kanskje noen av oss kunne se et snev av seriøsitet i det han skriver.
For et par dager siden gikk han til angrep på Per-Willy Amundsen og Christian TybringGjedde i noe han kalte «ytringsfrihetens navn.» En ytringsfrihet som gjelder Arild Haugen, men ingen av de han kaster sin vrede over. Amundsen og Tybring-Gjedde er nemlig medlemmer av stortingsgruppen til Frp, og dermed et legitimt mål for Haugens hat. Når de dessuten nominerte (ikke tildelte) president Donald Trump til Fredsprisen, kokte det over for «den fredselskende» flanøren fra Borgemarka.
Det var ingen grunn til Haugens karakterdrap av de to stortingsrepresentantene. Det blir ingen Nobelpris til Donald Trump med mindre den norske nobelkomiteen bestemmer det. Nominasjonen var en lovlig ytring fra Amundsen og Tybring-Gjedde, og ikke noe Arild Haugen trenger ta på vei for dersom han virkelig mener at alle norske borgere, ikke bare de fra Haugens ytre venstreside skal ha rett til ytringsfrihet.
Haugens overskrift er helt forkastelig og feil: «Frp = det ekstreme USA» skriver han. Så vidt meg bekjent er Frp et norsk politisk parti, uten noen relasjoner eller koblinger til «det ekstreme USA». Der tar Haugen feil. Donald Trump er neppe noen åndsbroder til Amundsen og Tybring-Gjedde heller. Der tar også Haugen feil.
Haugen betegner de samme i en hånlig tone for innsiktsfulle utenriksanalytikere. Jeg er overbevist om at de på området går mange ganger utenpå og har vesentlig mer å fare med enn Arild Haugens hobbyanalyser. Jeg er og overbevist om at Haugen ikke har noen psykologisk eller medisinsk kompetanse til å bedømme at Donald Trump er en narsissistisk psykopat. Det blir bare fjollete og dumt fordi det så tydelig skinner igjennom at Arild Haugens eneste anliggende er å kaste om seg med de verste karakteristikker han kan komme på i farta for å sverte noen han ikke liker. Det er noe naivt over det hele.
I Arild Haugens øyne fremstiller de seg selv som klovner, skriver han. Han tar likevel ikke høyde for at møtet mellom USAs president Donald Trump og Nord-Koreas politiske og militaere leder Kim Jong–un faktisk kan ha vaert et gjennombrudd for verdensfreden. Kanskje innebaerer ikke dokumentet som ble underskrevet av de to lederne på Capella Hotel på Sentosa Island i Singapore noen store fremskritt på noe annet enn kommunikasjon. Men selv om Arild Haugen er overbevist om det selv, er ikke undertegnede (helt) sikker på om Haugens intellektuelle kapasitet strekker til i bedømmelse og analyse av dette.
Men Arild Haugen kan etter hvert spørre seg selv: Var Fredsprisen til President Barack Hussain Obama i 2009 noe mer logisk enn den nå aktuelle nominasjonen? Den gang var det ikke en nominasjon, men en tildeling av Fredsprisen fra Arbeiderpartivennene til Haugen, komiteformann Thorbjørn Jagland og komitemedlem Sissel Rønbeck i tillegg til Kaci Kullman Five (H), Inger-Marie Ytterhorn (FrP) og Ågot Valle (SV).
Hva hadde Obama utført ut over å bli innsatt som president 20. januar 2009? Ingen ting. Han fikk fredsprisen p.g.a. en forventning til hva han skulle utrette som USAs 44. president. Hele verden måpte i vantro, og noen lo.
Har Arild Haugen glemt denne tullete tildelingen, eller ble det riktig i kraft av at leder av Nobels Fredspriskomite tilhørte Arbeiderpartiet som Haugen bekjenner seg til? Dette blir bare altfor dumt, Arild Haugen.