Norges eneste
Når Torbjørn Olsen forteller om hvor han har begynt å jobbe, får sannidølen det samme spørsmålet hver eneste gang. Hva gjør egentlig en lufthavnprest?
▶ 1. juni begynte Torbjørn Olsen i stillingen som lufthavnprest på Gardermoen. Sannidølen får et stort sogn å holde styr på, med 25 millioner reisende årlig og 15.000 ansatte.
Han er den eneste i landet som kan smykke seg med den spesielle tittelen. Sammen med kona Kjerstin og de fire gutta sine holder den utvandrede telemarkingen hus i Hakadal, like over grensa nordøst for hovedstaden.
Der har han bodd og jobbet som prest i den lokale menigheten de siste 16 årene, før stillingen som lufthavnprest på Norges største flyplass ble ledig tidligere i år. Siden 1. juni har han hatt kontor på Gardermoen.
– Jeg måtte bare søke på den jobben. Slike sjanser kommer ikke akkurat ofte.
Må gjøre seg synlig
Vi finner han på et kontor i ankomsthallen, ved siden av informasjonsskranken til Ruter. Snart flytter han inn i nye og større lokaler med egen disk og skjermer en etasje opp, kanskje bedre kjent som avgangshallen for de av oss som reiser luftveien innimellom.
– Der får jeg eget avtrekk til vaffeljernet. Det blir vel det eneste stedet man kan få en gratis matbit her på bruket. Man skal ikke kimse av kirkekaffe, ler han, og lukker oss inn i det som, enn så lenge, må kunne kalles det aller helligste.
Et skap er fullt av gjenglemte bønnetepper. I bokhylla ligger det bunker med bibler, koraner og andre hellige skrifter. En meter med tettskrevne gjestebøker vitner om at det har vaert mange innom siden åpningen i 1998.
– Vi har et stillerom her, som kan brukes av alle som ønsker det. Enten man skal be i retning av Mekka, lese Bibelen i stillhet eller utføre kompliserte yogaøvelser. Det er viktig for meg at det ikke er noen konkurranse mellom religioner. I denne stillingen må man vaere raus og åpen. Dette er ikke en misjonsmark.
Akkurat nå er stillerommet under ombygging.
– Jeg har tatt vare på alt folk har glemt igjen så lenge, sier presten, og setter en velbrukt bibel med pakketeip i skjøtene på plass i bokhylla ved siden av en praktisk lomme-koran.
– Ok, Torbjørn. Vi må også spørre. Hva i alle dager gjør en lufthavnprest?
– Det er veldig variert. Det jobber over 15.000 mennesker her. I 2016 håndterte flyplassen over 25 millioner passasjerer. Det er et ganske stort sogn, rent kirkelig sett. Jeg tror arbeidsmengden avhenger veldig av hvor synlig du gjør deg, og synlig har jeg tenkt å vaere selv om jeg neppe blir på fornavn med alle, sier Olsen, som har både prestekrage og oransje vest som en del av «uniformen» på jobb.
Han har allerede fått kortversjonen av livshistorier fortalt på vei opp rulletrappa.
– Nå har jeg jo ikke vaert her så mange dagene, men min erfaring er at svaert mange mennesker har behov for å åpne seg for noen de ikke kjenner. Mange kan dele sine innerste tanker når de er utenfor sitt vanlige sosiale miljø, nettopp fordi de skal reise videre. Det er noen ganger enklere å dele vanskelige ting i øyeblikket, med en som bare lytter. Psykologene skal selvsagt gjøre sin jobb, men alt trenger ikke å vaere sykdom. Jeg tror vi prester kan bidra mye ved bare å vaere til stede som gode samtalepartnere og vise at vi bryr oss. Trøste og baere.
I tillegg er det mange av de ansatte som har behov for et pusterom i en travel hverdag.
– Mange av dem opplever et stort press i arbeidshverdagen. Jeg er klar på at jeg i høyeste grad er der for dem også.
– Vil du drive oppsøkende virksomhet blant reisende og ansatte?
– Det kommer veldig an på situasjonen, men om jeg ser noen som helt tydelig trenger hjelp vil jeg selvsagt gjøre et forsøk. Men igjen – da handler det også om å gjøre seg synlig.