Gleden ved en motorsykkel

Det er vanskelig

å sette ord på hvorfor det er så fantastisk å kjøre motorsykkel. Jeg blir stadig spurt om hvorfor jeg, en middelaldrende mann med fire barn og en kjaereste som jeg er glad i, risikerer liv og helse ved å sette meg på en motorsykkel når ulykkesstatistikken ikke er på min side. Hver eneste gang sliter jeg med å finne en god forklaring, for logisk sett burde jeg jo se meg om etter en helt annen hobby som kler en mann som snart bikker 50. (Vardens eminente tegner, Ole Johnny Hansen, forklarer det for øvrig det mye bedre enn jeg klarer det selv på siden til høyre, og viser igjen at streken er bedre enn mange ord).

En av de

beste beskrivelsene jeg har lest, står i en anmeldelse av den legendariske boka «Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel» av Robert M. Pirsig, gitt ut i 1974: «På en motorsykkel oppleves omgivelsene på en helt ny måte; du er i fullkommen kontakt med alt omkring, og får en overveldende følelse av å vaere til stede.» Boka er en fortelling om en reise på motorsykkel gjennom Nord-Amerika, om en far og hans elleveårige sønn, som på en gammel, velholdt motorsykkel blir henvist til seg selv og hverandre. Den filosofiske konklusjonen på boka er: «Å vedlikeholde en motorsykkel er å vedlikeholde seg selv.»

Jeg klarer ikke

å beskrive det like vakkert Robert M. Pirsig, men det finnes knapt noe som gir meg mer fred i sjelen enn å starte motorsykkelen og legge ut på landeveien. Jeg vet det er farlig og at risikoen ved en ulykke er høy, men jeg klarer ikke å kvitte meg med tohjulingen. Det er som en besettelse og noe man ikke klarer å slutte med. Her i Telemark er det rett og slett fantastiske veier for å kjøre motorsykkel på. E 134 fra Heddal til Høydalsmo, 45 til Dalen, Rv. 38 til Krossli, eller 355 til Tjønnefoss, Vrådal til Brunkeberg. De fantastiske svingene ned til Dalen, langs Nisser mot Vrådal eller en tur mellom Ørvella og Mael ved Tinnsjøen til Rjukan. Fra Kilen kan valget også vaere å ta opp til Fjågesund, og derfra til Vrådal. Jeg kunne nevnt mange flere og sikkert bedre alternativer, men poenget mitt er at Telemark et eldorado for alle som liker å kjøre motorsykkel.

Det er likevel

liten tvil om at kjøringen er en risikosport. Forsker Arild Ragnøy i Statens vegvesen sa til vegnett.no i mars i fjor at «når vi sammenholder kjørelengde med bil og MC med antall dødsulykker, har MC-førere 12 ganger høyere risiko for å dø i trafikken enn bilførere,» Det er mildt sagt skremmende tall som burde få oss alle til IKKE å starte opp sykkelen! 21 førere eller passasjerer på motorsykkel og moped ble drept i trafikken i 2017 og dessverre ser vi eksempler på mange ulykker når en ny sesong starter opp igjen. I pur glede over å hente ut igjen tohjulingen etter en lang vinter, er det lett å glemme at man er utrent og dermed skjer ulykken. Tallene er en påminnelse om det enorme ansvaret man har som fører og hva slags skader vi kan påføre oss selv og andre hvis vi utsettes for en ulykke. Det er et alvorlig bakteppe som ofte skygger for gleden av å sette seg på to hjul og kjøre gjennom den vakre naturen i Telemark.

De siste årene

har det likevel vaert gjort mange grep for å få ned ulykkene og Telelemark er et foregangsfylke når det gjelder MC-sikkerhet. Her i fylket lages flere såkalte nullvisjonsstrekninger, hvor målet er at ingen skal bli alvorlig skadd i ulykker. En del av nullvisjonsarbeidet går ut på å bedre terrenget langs veiene og flere steder montere en ekstra skinne på autovernet som hindrer at motorsyklister sklir under rekkverket hvis uhellet skjer. Det er mange som fortjener en klapp på skulderen for det flotte arbeidet som er gjort gjennom mange år, men Petter Lyng, som har vaert sekretaer i MC Forum og ansatt ved Skien trafikkstasjon, fortjener anerkjennelse for den jobben han har gjort på vegne av oss motorsyklister gjennom mange år. Han har nesten 50 års erfaring på motorsykkelsetet og har blant annet det meste av aeren for den spesielle skinnen under autovernet som du blant annet kan se på strekningen mellom Skien og Siljan. Mange MC-ulykker skyldes førerfeil og for fjorten år siden fant Lyng ut at det var på tide å gjøre noe aktivt for å få ned tallene på ulykker og dermed ble ideen til den spesielle skinnen født.

Men det stoppet

ikke der! I mange år har Petter Lyng, sammen med arbeidsgiveren sin Statens vegvesen, arrangert vårkurs for rustne MC-førere på Skien lufthavn. Der får MC-førerne øve seg på en lukket bane med kyndige instruktører og laere dem unnamanøvrering og bremseteknikk. Det er et konsept som har blitt adoptert av andre regionkontor i Statens vegvesen og nå arrangeres det liknende dager over hele landet, etter modell fra Skien og i tråd med Lyngs idé. Han har gjort en helt fantastisk jobb som nye ildsjeler nå fører videre, blant annet Algeir Thunshelle i Tønsberg som har en like brennende engasjement.

Da jeg begynte

å kjøre moped, og senere motorsykkel, var jeg som mange andre førere skeptisk til Statens vegvesen og politiet. De jaktet på deg, sjekket mopeden for effektanlegg og man hadde følelsen av at de stoppet deg langs veien for lite eller ingenting. Nå er det altså nettopp Statens vegvesen og politiet som inviterer til dialog og trening. La meg trekke fram en person til som har gjort en fantastisk innsats for å få ned ulykken, nemlig trafikkoordinator Dag Thomassen hos politiet i Telemark. Med en enorm kunnskap og engasjement har han jobbet for sikkerheten på veiene våre og jeg tror det er få ansatte i politiet som gjennom årene har hatt en så god tone med MC-folket. Hvert år stiller han opp på trafikksikkerhetsdagen og han har alltid vaert en politimann man kan spørre om råd, uten å få en pekefinger tilbake. Han er eksempelet på en som både håndhever og rettleder etter loven. Verden har gått framover når politiet og Statens vegvesen har en så god dialog med trafikanter på to hjul som de har hatt det i Telemark de siste årene.

30 år etter

at jeg begynte å kjøre motorsykkel kan jeg love deg at det er like gøy, selv med bilring rundt magen, dårlig rygg og medlemskap i Senior MC. Om noen uker tar jeg med meg bestekompisen min Tormod og en gjeng middelaldrende menn på tur, vi kaller oss Greyhair MC og kler navnet godt. Jeg tviler på om vi klarer så mange mil i slengen, men det er alltid gøy å kjøre sammen med folk man trives sammen med.

At vi kan

kjøre tryggere på veiene skal folk som Petter Lyng og Dag Thomassen ha en stor del av aeren for. Hvis det finnes en pris for å ha bedret sikkerheten blant motorsyklister, da bør de to vaere selvskrevne kandidater.