Ung laermaker
Fra verkstedet i skogen vil Ronja Revilla Fagerheim (23) lage levebrød av gamle familiehemmeligheter.
▶ Ronja Revilla Fagerheim (23) har bosatt satt seg i Nissedal. Her vil hun følge familietradisjonen med å lage skinnprodukter.
Iet sjarmerende lite hus i skogen på Fjalestad i Nissedal, med høner tuslende rundt omkring i den grønne og frodige hagen, bor laermakeren Ronja Revilla Fagerheim (23). Ronja som har bodd mesteparten av oppveksten på hestegård utenfor byen León i Nord-Spania, husker at hun allerede som lita jente var veldig begeistret for hestene de hadde, men hun var kanskje spesielt opptatt av ridesalen.
– Det var noe svaert vakkert og fascinerende ved skinnet og laeret som salene var laget av, forteller Ronja.
Familietradisjon
Kanskje hadde denne interessen noe med at hennes onkel er en svaert ettertraktet laermaker i Spania.
– Onkel har drevet verksted med utsalg i over 30 år, og pappa har alltid hatt det som hobby. Jeg har fått lov til å vaere med på verkstedet, og jobbet der om sommeren da jeg var yngre, forteller Ronja.
Norge-Spania
Ronja har flyttet flere ganger i barndommen mellom Norge og Spania. Da hun skulle starte på videregående dro hun til Norge og Lillestrøm, der hun bodde fram til hun flyttet til Fjalestad for tre år siden.
– Da jeg var ferdig med videregående bestemte jeg meg for å bli i Norge. Jeg begynte å studere illustrasjon og design, men det var ikke helt for meg. Jeg ønsket meg et yrke som var mer fysisk krevende. Jeg jobbet et år i butikk, mens jeg prøvde å finne ut hva jeg ville drive med. Samboeren min Hugo og jeg bestemte oss for å flytte. Vi hadde hele tiden drømt om et lite småbruk inne i skogen og falt veldig for Nissedal, sier Ronja og fortsetter.
– Jeg er vokst opp på gård i Spania. Der dyrket vi mye av maten vår selv og det hadde Hugo og jeg også lyst til å prøve ut.
Gjøres for hånd
Paret, som ikke har noen tilknytning til Fjalestad og Nissedal, likte seg så godt at de bestemte seg for å bli. Ronja begynte så smått med å lage kortholdere og telefonetui som hobby, men hun ble hektet og ville laere enda mer.
– Laerarbeid har alltid vaert en hobby, men da jeg flyttet til Nissedal merket jeg raskt at jeg ville fordype meg i håndverket og jobbe med det profesjonelt – også ble jeg totalt hektet når jeg så hvor elegante verk man faktisk kunne gjøre med erfaring og de rette teknikkene, forteller Ronja.
Ronja, som endelig hadde funnet ut hva hun ville drive med, ble svaert ivrig og dro til Spania på kurs hos onkelen sin, Vidal Revilla.
– Jeg begynte allerede å laere mange teknikker innenfor laerarbeid av Vidal når jeg var på verkstedet på somrene, men det ble på kursene som jeg ble opplaert til å bli en ekte håndverker; finslipe teknikker, vaere kresen og perfeksjonist på detaljene, og forstå verdien og respekten i håndverket. Jeg var borte i tre uker, og ville laere mest mulig på kortest mulig tid. Det er utrolig mye å laere innenfor laermakeri og salmakeri, og det er veldig tidkrevende. Absolutt alt gjøres for hånd.
Den unge laemakeren har spesialisert seg på finarbeid med vesker. Det er et tidkrevende arbeid, men det er akkurat dette Ronja liker så godt.
Ronja Revilla Fagerheim, laermaker
Å jobbe slik jeg g jør er en livsstil.
– Jeg trives med å arbeide med et prosjekt over lengre tid. Desto større veskene er, desto lengre tid tar det å lage dem. Jeg lager også lommebøker og andre accessoirer, sier hun.
Faste rutiner
Hjemme i huset sitt har Ronja laget et verksted. Her tilbringer hun svaert mye tid, og er det noe hun har laert av onkelen sin så er det at det er svaert viktig med rutiner.
– Å jobbe slik jeg gjør er en livsstil. Når jeg er i Spania følger jeg onkels rutiner og dagsrytme. De fungerer svaert godt for meg, så det har jeg fortsatt med. Dagen starter med trening fra klokken syv til åtte. Deretter er det frokost, også starter jeg på verkstedet klokken ni. Der arbeider jeg ganske intenst frem til klokken tre. Da spiser vi middag. Etter dette er jeg på verkstedet igjen frem til klokken åtte om kvelden. Nå jobber jeg med å lage meg opp et lager før jeg lanserer merket «Ronja Revilla» på Dyrsku´n i Seljord i september. To timer om dagen arbeider jeg med nettside og sosiale medier. Det er lange og hektiske dager, men har man satt seg et mål så må man jobbe hardt for å nå det.
– Heldigvis jobber samboeren min også selvstendig og har noe av de samme arbeidstidene, legger hun til.
Flere ganger i året, i perioder på to til tre uker, reiser Ronja til Vidals verksted i Galica i Nord-Spaniafor å laere mest mulig om de gamle tradisjonene og teknikkene. Vidal som i dag er 58 år, har reist mye rundt omkring i verden og laert av andre innen hans yrke.
– Å vaere hos onkel er en gullgruve. Han har alltid vaert opptatt av de gamle tradisjonene og teknikkene. De siste årene har han dratt rundt til eldre bygdefolk for å laere av de før kunsten forsvinner med dem.
Godt bevart hemmelighet
Ronja er svaert bevisst på hvilke materialer hun bruker. Hun bruker kun naturlig skinn og laer fra Spania. Dette er vegetabilsk garvet, og er det tradisjonelle materialet som ble brukt før i tiden.
En fast tradisjon hun og onkelen har når hun er hos han, er å reise til garveriet de handler inn produkter.
– Jeg er veldig nøye på hva jeg bruker og handler kun én plass. Vi drar alltid til garveriet personlig. Skinn og laer er et levende materiale og det er viktig å ta og føle på det en skal jobbe med – man bruker ulikt skinn til ulikt prosjekt, forteller Ronja og legger til:
– Noe av det første onkel laerte meg var å aldri fortelle yrkeshemmeligheter, både i hvor man får tak i materiale, og ulike teknikker og metoder – de er godt bevarte hemmeligheter i familien, forteller Ronja og smiler lurt.