Saft med en snev av saltsmak

Det nyeste produktet fra Syltesen saftfabrikk har et innslag av leirduesmak og en sødme på høyde med en nyklippet sau og en rund smak som passer best til nytrukket torsk. Dessverre for mye kryddersmak, spesielt Piffi og salt.

Alle vil, med en såpass detaljert beskrivelse, forstå hvordan den nye blåbaersafta smaker. Her har saftprodusentene lite å laere av polet og vinsmakere som prøver å formidle hva som treffer ganen. Hvordan går det egentlig an å beskrive en smak med ord? Til og med øleksperter prøver seg. I sommer leste jeg en utmerket test av såkalt sommerpils. Der var beskrivelsen såpass komplisert at man trenger en doktorgrad i kjemi for å få med seg alt. Det enkleste ville selvsagt vaert å selv smake på brygget, men det kan bli dyrt å teste ut alle skvetter som er omtalt i aviser og tidsskrifter. Før skrev media stort sett om sport, radioprogrammer, kommunestyret og krig, men nå er det mat- og drikkestoff som dominerer.

Det er, av hensyn til sysselsettingen, godt vi har folk som kan smake for oss, enda vi ikke begriper hva de skriver. Greit oppsummert bør det holde at melk smaker melk, rødvin smaker ikke hvitvin og øl smaker øl. Men noen mener altså at vi må vaere universitetsutdannet før man kan vite om det smaker godt eller ikke.

Det er jo også rart at det kun er den mektige alkoholkapitalen som anmeldes side opp og side ned. Jeg kunne godt tenkt meg å vite hvordan det ligger an med siste produktet fra andelsbakeriet. Smaker kneipen en anelse loff med valsa havre, for eksempel? Når det gjelder øl og vin, så prates det om en smak av krydder. Snakker vi da om salt, pepper eller Piffi? Og kunne det for eksempel behaget med en anelse nykvernet kanel til malurten?