Hvordan går det med bydøden?
For ganske nøyaktig fire år siden dukket det opp en dødsannonse i Skien. Slike meddelelser er, dessverre, må man kanskje si, en relativt dagligdags affaere. Denne dødsannonsen var imidlertid av det spesielle slaget. Den hang (og henger fortsatt) på en vegg i Hjellen, og lyder slik, gjengitt her i sin helhet:
Et større veggmaleri av en gravplass omkranset annonsen. Skiens gravstøtte fikk selskap av Pripjat og Detroit. Blant annet. Begge steder er kjent for at det har gått heller dårlig. Mildt sagt. Det var – og er – et relativt friskt innslag i debatten om Bypakke Grenland og bompenger. Gjetter jeg. Helt uproblematisk er det kanskje heller ikke å spå en bys død. Så derfor, og selv om det er lenge til 2039: Hvordan ligger det an med den antatt syke pasienten?
Siden dødsbudskapet kom, har folketallet i Skien vokst med 1024 innbyggere. Tilsvarende tall for Porsgrunn er 490. Det er ingen nyhet at folketallsutviklingen i Telemark er relativt svak, så man bør vaere noe varsom med å sammenlikne for mye med for mange andre, men det går an å nevne at Arendal, i samme periode, har vokst med 689 personer, til 44.639 innbyggere, Sarpsborg har vokst med 1568 (til 55.562 og Ålesund med 1698 (til 47.630). Sistnevntes naboby har krympet med 129 innbyggere, til 24.334. Hvis man legger til grunn at yngling er en faktor for trivsel og velstand, er det verdt å bemerke at det gjennomsnittlige fødselsoverskuddet i Skien de siste 17 kvartalene (altså fra og med kvartalet da annonsen kom opp), har vaert +15. Fra år 2000 og til og med første kvartal 2014, var fødselsoverskuddet i Skien +10 per kvartal. Porsgrunn har hatt et gjennomsnitt-
lig fødselsunderskudd på -1 siden august 2014 – mot -3 i snitt i kvartalet tidligere på 2000-tallet.
OK, så vi blir flere og antall fødte fratrukket antall døde beveger seg i riktig retning. Vår utfordring er, og slik har det vaert lenge, at utviklingen som sådan og på det meste går saktere her enn andre steder i landet. Jeg er relativt overbevist om at måten å få fart på utviklingen, er et vitalt og voksende naeringsliv. Det meste begynner med en jobb. Har man ikke en jobb å gå til, blir det meste vrient.
NHOs økonomibarometer kan gi noen svar: I 2014 var det flere bedrifter som hadde et negativt perspektiv på markedsutviklingen enn positivt. Siden har det gått oppover. Bedriftene i Telemark – der Grenland utvilsomt er motoren – er nå mer positive enn bedriftene i Vestfold, for annet kvartal på rad. Naeringslivet går så det suser, enkelt sagt. Vi har hatt den laveste arbeidsledigheten siden 1999 og lavere enn landet for øvrig. Jeg hører stadig flere fortelle at de ikke klarer å få tak i folk. Skatteinngangen i Porsgrunn økte med 6,1 prosent i fjor. Det var mer enn gjennomsnittet for landet. Nylig kunne vi fortelle at Eramet på Herøya hadde et driftsoverskudd på 2,1 milliarder kroner i 2017. Yara har nettopp investert 2,5 milliarder kroner på Herøya og det har ryktes en stund at mye mer kan komme. Hele Porsgrunn sentrum ser ut som en eneste stor byggeplass, med alt fra hotell på Kammerherreløkka, Skomvaerkvartalet, øya i elva og – ikke minst – Lilleelvkrysset.
I halvannet år har jeg sittet under en heisekran (bokstavelig talt) på Klosterøya, og her er kranene langt fra ferdige. Å kjøre bil på riksvei 36 og E134 oppover i fylket har vaert en prøvelse fordi det bygges som bare det. Vi har fått et universitet i Porsgrunn og snart åpner den nye togstrekningen til Larvik – og planleggingen av en helt ny bydel, i tilknytningen til en ny jernbanestasjon, er i gang. Skien vil også få en ny bydel på Jernbanebrygga. Nylig var det snorklipping på en flunka ny skole for 1100 elever på Klosterøya. Det er ikke lenge siden Skogmo ble kraftig oppgradert. Mange av de kommunale skolene har også blitt veldig mye bedre. Blant veldig mye annet.
I Skien sentrum har jeg kanskje aldri sett så mye folk som de siste månedene. VM-torget var en vekker og knallsuksess. Gatekunstprosjektet har satt farge på byen. Det bygges, oppgraderes og åpnes nytt. Denne helgen står hele Skien på hodet, med Mersmak-festival og Snipetorpmarken. Det kommer til å bli en gedigen folkefest!
For egen del har jeg aldri opplevd en like positiv stemning som vi har nå. Mye fordi det går bra, men også fordi det er veldig mye bra på gang. Det er fortsatt lenge til 2039, men det er svaert lite som tyder på at pasienten er syk eller skal bli det. Ryktet om Skiens død synes å vaere betydelig overdrevet, som Mark Twain kanskje ville ha sagt det (hvis han hadde vaert herfra). Men han sa også at «vi burde alle vaere opptatt av fremtiden, for det er der vi skal tilbringe resten av vårt liv».