De friske, grå fargene

Det sies at det er så mange fine farger om høsten. I naturen. Ikke det at det er blitt høst ennå, men man må jo stålsette seg.

Hvis det nå er så mange fine farger, så er det rart at vi ikke har kledd stua og andre rom i knallgult, oransje og rødt. Hardangervidda i miniatyr. Det meste i en standard møblert heim er hvitt eller såkalt kaffe latte-farget. Sånn sett står det mer i stil til en grå vinterdag. Snø med et kledelig skjær av eksos. Slik pynter vi altså våre hjem nå om dagen og kvelden. Underteg- nede er ikke kjent som den mest talentfulle interiørarkitekten, men synes at dette i lengden kan bli voldsomt stuerent.

Vi går altså i skog og hei og nyter farger vi ikke kunne tenke oss å ha på veggen. Vis meg ditt hjem og jeg skal si deg hvilken natur du ikke liker. Da jeg vokste opp, hadde vi mye mer natur i stua. Ikke nok med at det vokste friskt i blomsterpottene, men både lenestoler, sofaer og den ene veggen minnet mistenkelig om noe vi hadde sett i lia rett bortenfor. Vi trengte ikke gå ut for å se de fine høstfargene. Da gjorde det ikke så mye at Kruttrøyk gikk i svart og hvitt. Festus i farger ville uansett ikke tatt seg ut, men det var noen som innbilte seg at skøyeren var rød i kinnene.

En mulighet ville selvsagt være å slutte å vanne eventuelle blomster. Da kunne vi fått samme rødskjæret som når trærne i naturen gir opp og erkjenner at vinteren er rett rundt neste stamme. Men etter det jeg har hørt så blir stueplanter bare ganske brune så fort de rammes av tørke og mister motet helt. Enn så lenge får vi vel nøye oss med de herlige og forfriskende gråfargene innimellom den duknakkede beplantningen.

Heldigvis er katten rødmusset og dekorativ.