Litt rør om opphør

Forrige uke glante jeg inn i en klesbutikk i Storgata. Den skal legges ned, så det er ikke rart det var mye folk ved kjolestativene. Sjelden er det mer seddelknitring enn når det er opphørssalg. Da kommer kundene. Faktisk er dette et så effektivt salgsstriks at noen synes det er greit å bruke det permanent. En skobutikk i Oslo hadde opphørssalg med gedigne avslag i et helt år. Opphøret tok aldri slutt. Men til slutt fikk de så ørene og tusenlappene flagret av Forbrukerombudet som smalt til med 100.000 kroner i bot for uriktig markedsføring. Man kan med andre ord risikere å gå skoene av seg hvis man skor seg for mye på kundene. Når det gjelder opphørssalget i Porsgrunn så er nok det meget reelt, dessverre. Siden butikken selger dameklaer, kan jeg ikke si at det kommer til å påvirke min egen klesstil, i den grad det kan kalles stil. Men folk savner butikken sin, og det er alltid trist med folk som mister jobben. Jeg vet hvordan dette er. Da Dickens gikk konkurs, angret mange bittert på at «de» ikke drakk mer blåbaersaft for å holde vannhullets økonomiske vaeskebalanse på et baerekraftig nivå. Opphørssalg betyr at alle varene skal ut, og da gjerne 80 prosent under utropspris. Med andre ord er det på høyde med det gode gamle Salget. Med stor S. Som i ganske gamle dager inntraff høyst to ganger i året. Nå er det såkalte helsprøe dager året rundt. Hvordan noen kan ha 40 prosent avslag på noe som aldri har vaert på full pris, synes noe snodig. Men billig er det uansett, og da må jo folk bare kjøpe for ikke å tape for mye penger.

Det finnes andre salgstriks også: Tre par sokker til prisen av to. Da kan noen finne på å be om kun det tredje paret som nødvendigvis må vaere gratis. Men så lekkert er det ikke. Heldigvis, får man si. For da hadde nok enda flere butikker gått sokkene av seg.