Ein politikk for framtida
Befolkningsvekst
Det er tre tekstar som, etter mi meining, er sentrale i våre vestlige politiske kjerneverdiar, og som våre samfunn bygger på: Dei ti bodorda, Den amerikanske fridomsfråsegna, og pakta for dei Sameinte Nasjonane. Slik eg ser det, er dei sentrale bodskapa i disse tekstane slik:
Dei ti bodorda: Ta vare på og respekter skaparverket. (Eg likar her å bruke ordet « skapar» i staden for Gud.) Du skal ikkje slå ihjel. Du skal ikkje stjele. Du skal ikkje lyge. Du skal respektere din neste sin eigedom. Jesus la til: «Det som du vil at andre skal gjere mot deg, skal du også gjere mot dei.» Ein digresjon. Var Jesus den første «godheitstyrann»?
Den amerikanske fridomsfråsegna: Det er ei sjølvlysande sanning at alle menneske er fødde like av vår skapar, og at alle desse har fått umissande rettar, som rett til liv, rett til fridom og rett til å søkje si lukke. Det er regjeringar, laga av mennesker, som må sikre folket sine rettar. Dette arbeidet må skje på folket sine premissar. Dersom regjeringa styrer i motsetning til disse rettane, har folket rett til å avsette regjeringa og sette inn nytt styresett som sikrar folks rettar og velferd.
SN-pakta: I alt har 193 statar forplikta seg til å arbeide for å oppretthalde fred og tryggleik for land og folk, fjerne trugsmål, mot fred og undertrykking, motarbeide angrepshandlingar, skape rettferdig fred, der det ikkje er det, på folkeretten sine premissar, utvikle venskaplege relasjonar mellom folk og land, gjennom internasjonalt arbeid løyse problem av økonomisk, sosial, kulturell eller humanitaer art, fremje og oppmuntre til respekt for menneskerettar og grunnleggende fridom for alle, utan omsyn til kjønn, rase, språk eller relgion. Dei Sameinte Nasjonane vil- og skal vere eit sentrum for nasjonane sitt virke for å nå disse felles mål. Merk: Dette er eit samandrag av originaltekstane. Originaltekstane finn interesserte lesarar på nettet.
Kort sagt; dei tre tekstane stiller krav til enkeltmenneske, styresmakter og nasjonar. Ein syntese av dei tre tekstane er: Vi ser alle menneske på jorda som likeverdige og vi vil i fellesskap arbeide for at alle skal ha det godt.
Korleis er situasjonen i dag? Nokre døme: I 2016 vart omlag 100.000 menneske drepne i kamp og krigshandlingar. Av dette vart omlag 40.000 drepne i Syria og 15.000 i Pakistan. Truleg har det aldri, relativt sett, blitt drepne så få som no i kampar og krigar.
For 50 år sidan levde 30 % av folket på jorda i fattigdom. Nå er det 8 %. For 50 år sidan var det relativt få barn som var vaksinert for barne sjukdommar. Nå er det 80 %. SN har sett seg mål om å få redusert barne døden. Frå 1990 til 2009 gikk tala ned frå omlag 12 millionar døde barn per år til 8 millionar.
I 2016 vart 1.250.000 personar drepne i trafikken her på jorda. I Norge har omlag 100 blitt drepne per år dei siste åra. Tala i Norge er synkande. I 2016 vart 486000 personar drepne i kriminelle handlingar i verda. I Norge har det vore omlag 30 drap per år dei siste åra.
Global oppvarming kan gjere store delar av jorda ubrukeleg for menneske, og skape flyktningproblem. Konsentrasjon av økonomisk makt på faerre og faerre hender, og store økonomiske ulikskapar mellom mennesker og land, skaper også store flyktningproblem og sosiale spenningar og utryggleik.
Eg har her trekt fram ni område som er utfordrande for den eller dei som skal utforme politikk for framtida. Korleis skal vi velje å bruke våre samla ressursar? Kva slags politikk skal førast? Slik eg ser det bør vi ha fokus på: Globale miljøtiltak, økonomisk fordelingspolitikk globalt og nasjonalt, fylgje opp SN sine mål for helse- og kulturutvikling i vid forstand.
Vi ser at krig er i dag ikkje det største problemet. Sjølvsagt er det vondt for Syria og Jemen, men desse konfliktene er lokale. Trump skremer oss med Russland. Dei som har greie på det meinar at Russland er ingen fare for Vesten i overskueleg framtid. Eg har sans for tanken om balanserte forsvar mellom land og militaermakter som strategi for fred. Vi bør halde fram som no, men vi bør ikkje auke forsvarsutgiftene til 4 % av BNP slik Trump vil. Det vil skape ubalanse i forhold til Russland og fare for ustabilitet i det landet.
Kort til slutt: Vi må ikkje gløyme dei tre tekstane når vi prioriterer langsiktig innsats på aktuelle område i politikken. Vi ser av flere av punkta ovanfor at det nyttar når vi løfter i flokk. Miljøtiltak og økonomisk utvikling for dei fattigaste er globalt den viktigaste oppgåva. Vårt forsvar og forsvarsutgifter må dimensjonerast slik at vi saman med andre Nato-land skaper oss, og andre land, eit godt nok vern mot Russland. Det bør vi få til med mindre midlar en det Trump meiner er turvaande. Også vi på grunnplanet i partia bør gje uttrykk for meiningar om desse overordna spørsmåla, som til sjuande og sist er avgjerande om vi skal lukkast med å nå dei overordna måla.
Peder Rekkedal