Kompaktbil en hylle over de andre
Mercedes-Benz’ minste bil, A-klasse, legger seg på et nivå som ingen andre av dagens kompaktbiler kan matche.
Med forrige generasjon gikk Mercedes-Benz A-klasse fra å vaere en liten flerbruksbil til å bli en kompaktbil. Designmessig satt det ikke helt, fronten og resten av bilen så ut som de tilhørte to forskjellige kjøretøy.
Denne gangen er det ingen grunn til å vaere skeptisk, den nye A-klassen ser rett og slett veldig bra ut. Bilen har fått et noe mer coupéaktig uttrykk og en front som er stiligere og mer aggressiv en tidligere.
Saerlig overgangen fra gigantfrontlykter til noen langt smalere lykter gjør susen. Der mange andre kompaktbiler ser til forveksling like ut, har A-klasse stjernekvaliteter som blir lagt merke til.
Nivået stiger ytterligere når man setter seg inn i bilen. Her har Mercedes kjørt på med det nye digitale interiøret, i en noe nedskalert og tilpasset versjon sammenlignet med de større modellene. Det er superstilig, og bilen føles mer eksklusiv enn langt større modeller fra andre såkalte premiumprodusenter.
Litt gruff
De to store skjermene flyter over i hverandre, og man kan tilpasse visningen på en rekke forskjellige måter.
Samtidig skjuler det seg noen irritasjonsmomenter bak dette fine skallet. Det meste av funksjoner er flyttet over til skjermene, noe som gjør at man må inn i et digitalt tre for å finne fram. Er man ikke tilhenger av at bilen tar tak i rattet, og av og til også bremsen, når man sneier en veimerking, må man grave fram og deaktivere det hver gang man starter bilen.
Touchpaden på midtkonsollen, og de små skjermene på rattet, er i og for seg fikse. Men også disse kan bli litt slitsomme når man uten å tenke over det er borti dem.
Men når man klarer å unngå utilsiktet berøring av berøringsflatene, er førersetet i A-klasse et veldig fint sted å oppholde seg. Det er lett å finne en god sittestilling, og følelsen av kontroll er svaert tilstedevaerende med skjermene rett under vindushøyde.
Det koster
A-klasse er langt fra en billig kompaktbil, men det finnes folk som kjører tre ganger så dyre biler uten å vaere i naerheten av noe som føles like luksuriøst innvendig.
Startprisen er på snaut 400.000 kroner for versjonen med 163 bensinhestekrefter, mens den velutstyrte testbilen klokker inn på 555.500 kroner.
Under panseret er det en artig og helt ny motor på 1,3 liter. Den gir fra seg et ganske sint snerr og flytter bilen fra null til hundre på åtte sekunder. Bilen er forholdsvis lett, 1,3 tonn, og man kan styre motor-, gir- og gassrespons etter ønske. Styringen gir greit med respons fra underlaget, og en livlig sjåfør har det fint bak rattet.
En hylle over
Mercedes har lagt seg på en hylle over de andre kompaktbilene med denne modellen, og de har lagt inn noen morsomme effekter, som at man kan prate med bilen. Ytrer man «Hey, Mercedes», svarer bilen og lurer på hva den kan gjøre for deg. Det er kanskje litt teit å snakke med en bil, men den kan faktisk hjelpe deg.
Foreløpig er ikke systemet helt komplett, men det skal kunne fortelle deg om vaeret og om restauranter, og man kan styre noen av bilens funksjoner gjennom samtalen.
A-klasse legger seg i et høyt prissjikt, men byr samtidig på mer enn noen annen kompaktbil i dag. Det hele er pakket inn i et skall som blir lagt merke til, mens konkurrentene i høy grad ser ut til å konkurrere om å vaere likest mulig.
▶ Morten Abrahamsen, NTB