Hvis man er ute etter mest mulig byutvikling for pengene, synes valget å vaere enkelt.

Tom Erik Thorsen, sjefredaktør

Det blir bra. Uansett om Skiens kommende gigantprosjekt bygges her eller der. Spørsmålet er hvor bra det blir, og hvilke veivalg kommunen gjør når det skal bygges et nytt Ibsenbibliotek. Som ikke bare er bibliotek, men som også skal romme et nytt service- og innbyggersenter for kommunen, heri opptatt veiledning av Nav-tjenester, ny turistinformasjon, utstyrssentral og et «urbant kontor». Det hele har en kostnadsramme på 330 millioner kroner, og blir utvilsomt et meget omfattende prosjekt.

Det dreier seg

om to lokaliseringsalternativer: Kulturkvartalet, som er i direkte tilknytning til Ibsenhuset og vil fylle arealet der det nå er parkeringsplass og der den såkalte «brunosten» holder til. Det andre alternativet er Meierikvartalet, som er hele kvartalet der det gamle meieriet lå – og nokså mye mer, det vil si fra Telemarksgata i sør til Skistredet i nord og fra Prinsessegata i vest til Henrik Ibsens gate i øst.

Det er mye

som skal og må avgjøres, men for å komme videre, skal politikerne nå diskutere lokalisering. Uten å lande dette, kommer vi ikke videre. Rådmann Ole Magnus Stensrud foreslår å gå videre med Kulturkvartalet – til tross for at det fastslås at Meierikvartalet er den beste lokaliseringen dersom man skal ha størst positiv effekt for byutviklingen og best mulighet til å nå målet om 450.000 besøkende i året. Jeg oppfatter at rådmannens noe underlige anbefaling, naermest ene og alene, skyldes at Meierikvartalet har en kostnad som er 40 millioner høyere enn Kulturkvartalet. Og allerede her er det grunn til å stille noen spørsmål.

Merkostnaden for Meierikvartalet

er basert på at kommunen skal anskaffe og eie tomter den ikke eier i dag. Så vidt jeg forstår, kan dette prosjektet skrus sammen på en måte som gjør at dette ikke blir nødvendig, men hvis kommunen må kjøpe tomter, er det selvsagt at dette koster noen kroner. Problemet er bare at kommunen setter verdien på arealene de allerede eier, som er tenkt brukt i Kulturkvartalet, til null. Selv om kommunen allerede eier tomten, er dette en pussig måte å regne på når det settes opp mot et konkurrerende prosjekt. Den såkalte «brunosten» er verdsatt til fem millioner kroner, mens parkeringsplassen ved siden av ikke engang er taksert. Disse arealene kunne vaert solgt eller utnyttet på annen måte. Dessuten vil det forsvinne et antall parkeringsplasser, som etter alt å dømme må opprettes et annet sted. Det siste er ikke gratis og koster fort 300.000 kroner per plass, og det er soleklart at Kulturkvartalets tomt har en verdi. Tomteverdien og kostnadene for nye parkeringsplasser vil neppe tilsvare kostnaden ved tomtekjøp i Meierikvartalet, men forskjellen på prosjektene vil åpenbart vaere mindre enn 40 millioner kroner. En annet og

betydelig forskjell på de to prosjektene er at Kulturkvartalet er et helkommunalt initiativ, mens Meierikvartalet kan vaere i samspill med private. Det siste kan gjøres på mange måter, men jeg vil tro at det vil vaere i de flestes interesse, også en kommune, å spre risikoen. Vi trenger ikke reise lenger enn til Moflata og Skien fritidspark for å finne et eksempel på et saerdeles godt tilbud som er helkommunalt og som har voldet Skien kommune betydelig, økonomisk hodebry. I 2017 måtte kommunen overføre 33,8 millioner kroner i rene tilskudd og overføringer for å dekke opp tidligere års underskudd, vedlikeholdsetterslep og den ulykksalige saken med ødelagte takbjelker. Kafédriften har alene vaert så skakk at den gikk med underskudd i femmillionersklassen. Et samarbeid med private er, i seg selv, ikke en garanti for at det går på skinner. Selvsagt ikke, men kommunen påtar seg betydelig risiko ved å løfte hele prosjektet alene. Aktørene bak Meierikvartalet tilbyr dessuten kommunen å leie eller å gå sammen om prosjektet, hvis det skulle vaere ønskelig.

Det er et

mål at antall besøkende til biblioteket og tjenestene som lokaliseres her, skal tredobles fra 150.000 i året til 450.000. Det er, mildt sagt, et spenstig mål. Her er kommunens administrasjon helt klar på at Meierikvartalet har størst mulighet for å nå denne målsettingen, ganske enkelt fordi plasseringen er bedre.

Så vidt jeg

forstår, vil biblioteket bli på 7000 kvadratmeter. Det er betydelig. Investorene bak Meierikvartalet har signalisert at det er aktuelt å utvikle opp mot 15.000 kvadratmeter totalt. En bieffekt av et kommunalt prosjekt kan dermed bli tusenvis av nye kvadratmeter bolig, handel og kontorer der det trengs aller mest – altså i byens absolutte sentrum. Det er mulig at dette kunne vaert gjort uansett, men det er stor forskjell på å fylle et helt kvartal med ny aktivitet og en parkeringsplass ved Ibsenhuset. Hvis man er ute etter mest mulig byutvikling for pengene, synes valget å vaere enkelt. Det gir mening å utvikle byen innenfra og utover. Kulturkvartalet er ikke på Myren, akkurat, men når det er tale om et så stort prosjekt som legger opp til så mange besøkende per år, er det et poeng at det er så sentralt som mulig.

Er Kulturkvartalet et

dårlig prosjekt? På ingen måte. Blant annet fordi Ibsenhuset vil bli revitalisert og det kan utvilsomt bli et meget bra prosjekt. Men: Det er svaert mye som taler for at Meierikvartalet er bedre. Helt enkelt. Slik leser jeg også kommunens egen utredning, men det er altså økonomien som er bremsen. Samtidig kan man spørre seg om 40 millioner kroner, hvis det er forskjellen, er mye når levetiden blir anslått til 60–70 år. Enkel kuleramme tilsier 600.000 kroner i året.

Politikerne skal bruke

hele høsten på å diskutere saken. Jeg håper og ser for meg at dette blir en god, saklig og faktabasert debatt. Jeg frykter, om jeg skal vaere helt aerlig, at ideologi, historikk og koblinger kan lure i kulissene. Sigurd Namløs (Ap) var en drivende kraft i Skiens utvikling i sin ordførerperiode (1967-80). I hans tid ble det utviklet store boligområder (Gulset, Århus, Maela og Bølehøgda). Skienshallen, Kverndalsenteret, Lietorvet og EPA kom også i hans tid. Uten murer Namløs hadde byen sett annerledes ut, og Ibsenhuset er kanskje det fremste monumentet etter ham. Det var – og er fortsatt – et fantastisk kulturhus. Det vil ikke vaere noe overraskende om noen, for eksempel Ap, ville mene at det å bygge Kulturkvartalet ville vaere å videreføre arven etter legendariske Namløs. Lederen i Skien Ap, Roger Hegland, er styreleder i Ibsenhuset. Vil Ap og partnerne i den rødgrønne koalisjonen ha med private investorer å gjøre? Hva Ap mener og lander på, er sannsynligvis avgjørende for hva det endelige utfallet blir. Det er innlysende.

Debatten om lokalisering

begynner for alvor nå. På tirsdag skal formannskapet behandle saken for første gang, før det ruller videre mot bystyrebehandling før jul. Dette kan fort vaere en av de viktigste sakene for Skiens utvikling på flere tiår, og om kvartalet kommer her eller der er ikke helt uvesentlig. Derfor må vi tåle, invitere til og sørge for en skikkelig og grundig debatt. Den er det bare å se fram til!

God helg, Telemark!

For ordens og åpenhetens skyld: AS Varden leier kontorlokaler i Skien av selskapet Klostergata 30 AS. Dette selskapet eies 50 prosent av Bratsberg Gruppen, som igjen står bak Meierikvartalet (50 prosent), sammen med Grenland Invest AS.