Ravatn tester filosofi
Lurer du på om de gamle filosofene har relevans for oss som lever i dag? Spør Agnes Ravatn, hun har testet ut filosofi i hverdagen.
I boka «Stoisk uro», signert Agnes Ravatn, får vi gamle filosofers råd til hvordan leve gode liv. Er tankene til Aristoteles og Heraklit fortsatt levedyktige? Det har Ravatn, i kjent humoristisk stil, forsøkt å finne ut av.
Hun har eksempelvis – med skiftende hell – forsøkt å vaere helt rolig i møte med urimeligheter. Hun har prøvd å leve i gamle filler i et iskaldt hus i asketisk ånd, og hun har bestrebet seg på å komme seg opp på det Kirkegaard beskriver som et etisk nivå.
– Helt siden jeg var barn har jeg vaert opptatt av filosofi. For det finnes knapt noe mer allmennmenneskelig og sentralt enn disse eksistensielle spørsmålene som «hvordan leve best». Her har jeg forsøkt å destillere ned det som for mange kan fremstå komplisert til enkle og forståelige teorier. En slags filosofi for dummies, der jeg selv var dummyen, ler forfatteren.
Tyranni
Som boken baerer bud om har Ravatn blant annet tatt for seg stoismen, en filosofisk retning som hadde sin storhetstid rundt år 0.
– Mantraet til stoikerne er at du ikke skal la deg vippe av pinnen – samme hva! Du skal bare akseptere din skjebne, og mister du eksempelvis noen av dine kjaere, skal du møte det med stor ro og bare tenke at du gir dem tilbake.
Forfatteren understreker at dette tankegodset er fra en annen tid med brutalitet, tyranni og despoti.
– For oss blir det med å bare godta alt veldig passivt. Men jeg fant noe hos stoikerne som resonnerte. De snakker om naervaer og det å vaere fullt og helt til stede som nøkkelen til det gode liv. For dem var det ikke så viktig å oppnå høy alder, det viktigste var å leve godt den tiden man har utdelt.
Byttet bort asfalt
Forfatteren forteller at stoikerne hadde sine metoder når de søkte innsikt. De kunne eksempelvis agere at de lå på dødsleiet for å kjenne på det evige spørsmål: Hva vil jeg angre på når jeg vandrer heden.
– De ville ikke kaste bort tid på unødvendigheter. Vi som lever med sosiale medier og nettaviser kan føle oss litt truffet her. Vi har uendelig med distraksjoner, men også i dag mener jeg det må vaere fullt mulig å skille mellom vesentlig og uvesentlig, sier forfatteren bak den internasjonalt anerkjente romanen «Fugletribunalet».
I 2015 byttet hun og familien ut Oslo til fordel for et småbruk fra 1880-tallet et stykke nord for Haugesund. Det passet henne bra, for som flere husker er dette dama som ga oss boka «Operasjon sjølvdisiplin» i 2014: Ei bok som vil hjelpe oss å bli kvitt mobilavhengighet, sug etter nettaviser og dårlige realityserier. I forkant av denne boken gjorde Ravatn som stoikerne: Hun gjorde opp status over egen tidsbruk og fant ut at hun ikke kunne leve med å bruke 50 prosent av sin tid på nettet.
– Den første tiden på småbruket hadde vi ikke nett, noe jeg opplevde som utrolig avstressende.
Hjernen brenner!
Her er det altså Ravatn også har forsøkt å utøve filosofi i praksis og vil i boken også laere oss et og annet om epikureanismen: En filosofi som ifølge forfatteren har fått et ufortjent dårlig rykte. Mange tror nemlig dette er en retning som prediker maksimering av lyst.
– I epikureanismen søker man etter sjelefred via oppfyllelse av behov. Men de mente det kanskje aller viktigste var å se på hvor mange behov du besitter. Noe er grunnleggende, som mat, tak over hodet og varme. Men kanskje kan du skrelle vekk behovet for å alltid se bra ut, behovet for full lommebok, beundring og makt.