KU som ikke holder vann
Ved gjennomgang av konsekvensutredningen (KU) og miljørisikovurderingen, er det først og fremst evighetsperspektivet ved dette enorme giftdeponiet som bør stå i fokus.
Vi må huske at det konseptet som NOAH har valgt i praksis er umulig å tilbakestille. Det betyr at sikkerheten etter at deponiet er fullt (20-30 år etter oppstart) er avgjørende viktig. Det er derfor en må vurdere risiko og sårbarhet i et tidsperspektiv på 1.000 år. I et slikt perspektiv er risiko for konsekvens av jordskjelv viktig, selv i Norge.
Her vil jeg sitere geologen Bjørn Tore Larsen som skrev om jordskjelvrisiko i Oslofeltet i tidsskriftet GEO nr. 5 2018 under tittelen «Minner om Oslo»: «Jeg tror spenningene i jordskorpen er knyttet til den tykke iskappen som lå over landet. Isens nedtrykking av skorpen og den påfølgende smeltingen har framtvunget avlastninger som kan gi seg utslag i jordskjelv langs gamle permiske forkastninger, der vi vet det er store kontraster i styrke.
Tenk at du har en elastisk kjepp, og at den tåler en viss bøyning. Etterhvert som du bruker mer krefter, ja så brekker den. Tar du så en annen lignende kjepp, og kutter et lite hakk i den, da lager du en svakhetssone. Gjenta eksperimentet. Da ryker kjeppen der du laget hakket, og ved bruk av mindre krefter enn første gang. I den virkelige verden vil hakket vaere de gamle permiske riftstrukturene, mens kreftene vil vaere vekten av isen og de spenningene som oppstår når isen smelter.»
Det er spesielt to utredningstema som er feilaktig gjennomført og ett vesentlig utredningstema som mangler i konsekvensutredningen:
1. Kapittel 4 i miljørisikovurderingen; «Geologi og geologisk barriere.» Spesielt kapittel 4.6 «Effekt av seismisk aktivitet» og Vedlegg B «Jordskjelvanalyse for Dalen/Kjørholt gruver i Brevik».
Dalen gruver er gjennomkåret av et større antall svakhetssoner (såkalte «forkastninger» som er skader i jordskorpa fra gamle jordskjelv). Det er i slike 30-50 m brede forkastninger hvor berget er sprukket og svekket at det vil vaere størst risiko for at berget raser ned i gruvegangene ved et jordskjelv. I Finite Element-modellen for jordskjelvanalysen er ingen slike forkastninger med svekket bergmateriale modellert.
2. Kapittel 8 i miljørisikovurderingen ;« Transport av forurensning og utslipp til sjø.» og Vedlegg F «Deponeringa v farligavfall i Dalen Gruve: Hydrologisk 3 D modelleringa v vanngjennomstrømning og forurensnings transport .» He rer det to forhold å sette fingeren på:
Det første er at gjennom strømningsberegningene r basert på målt vanninnstrømning f raden overliggende Eidangerhalvøya. Dette blir for tilfeldig og avhengig av nedbørsbildet forut for målingene. Det er avgjørende om målingene er gjort etter en tørr sommer eller etter en våt høst. Grunnvannet i områdene over gruva er borte fordi fjellet er utett etter mange års sprengning og gruvedrift. Det betyr at all nedbør i dette området i prinsippet strømmer gjennom gruva. (Det betyr også at all eventuell gasslekkasje fra avfallet vil finne veien opp til befolkningen som bor over deponiet).
Det andre forholdet følger av feilen i jordskjelvberegningen. Dersom Dalenforkastningen raser inn i gruva, kan noe av vannføringen fra Telemarksvassdraget som i praksis har sitt utløp i Breviksstrømmen finne en vei gjennom gruva via Dalenforkastningen og vaske farlig avfall ut i fjordene. Ingen av disse to forholdene er vurdert i dette utredningspunktet.
3. Kapittiel 8 i konsekvensutredningen; «ROSanalyser for anleggs- og driftsfasen.» Det mangler helt en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) for den viktigste delen av deponiets levetid. Nemlig de minst 1.000 årene gruva skal stå vannfylt og full av giftig avfall til kote 0. Som det framgår av teksten over, kan en ikke regne med at Dalen gruve holder vann i 1.000 år.
Dette medfører at den anslåtte miljørisikoen i konsekvensutredningen ikke er til å stole på.