Ap sørget for utflaggingen
Telemarks store Arbeiderparti-klakør, Arild Haugen, hevder i fylkesavisene forleden at bare hans parti kommer til makten vil man få stanset avmønstring av det vesle som er igjen av norske sjøfolk, i fergeselskapet Color Line.
Som så ofte før røper Haugen påfallende kunnskapsløshet om temaer når han setter seg ved tastaturet. Den store utskiftingen av norske sjøfolk begynte under Arbeiderpartiets regime, skjøt fart i 60-, 70- og 80-årene, til det omtrent ikke var en eneste nordmann tilbake, spesielt i utenriksfart - ryggraden i vår skipsfartsnaering.
Arbeiderpartiet har alltid stått på saerdeles god fot med rederinaeringen, mens folk på dørken savnet samme oppmerksomhet. Da utskiftingen av norske sjøfolk til fordel for billig, utenlandsk arbeidskraft var på sitt verste, hørtes et gledesutbrudd fra redernaeringen: «Dette hadde vi aldri fått til under Høyre, fordi et slikt krav ville skapt politisk rabalder uten like. Når det foretas med Arbeiderpartiets bifall, vår beste samarbeidspartner, høres det ut som sosial nødvendighet», lød det fornøyd.
Men Arbeiderpartiets største skamplett overfor norske sjøfolk inntraff etter fredsslutningen. Alle uteseilende nordmenn under krigen ble trukket i hyra. Beløpet gikk inn i det såkalte Nortrashipfondet, for å tilbakebetales når fredsklokkene kimte. Pengene dukket aldri opp.
Det var først over tredve år senere, etter at en rekke framtredende organisasjoner og uredde individualister hadde slått i bordet, at det kom noen skillinger, såkalt «ex gratia». Min svigerfar sto til sjøs i naer fem krigsårs ragnarok, og mottok på slutten av 1970-tallet en sjekk på 7.500 kroner. Nesten nok til et 27-tommers farge-tv!
Så når Haugen utroper seg til talsmann for syv hundre norske som risikerer oppsigelse i Color Line, og lufter harme og sinne over rederiets kynisme etter å ville tjene mer penger, en avskjedigelse han mener blir en realitet takket vaere den sittende regjerings «usolidariske opptreden, tull og rot», da burde han først ha satt seg inn i den groteske tilsidesettelsen av våre seilende landsmenn som utspant seg i Arbeiderpartiets regi.
I stedet for naiv og blind tro på at partiet ordner opp i sånt, bør han begripe at det var nettopp dette partiet som tillot at over 40.000 av verdens fremste og dyktigste fagfolk på sitt felt, endte på historiens skraphaug.