Åbopå utrygg grunn

I Norge får folk lov til å bo der det er én promilles sannsynlighet for jordskred. Hvordan kjennes det å bo et slikt sted?

En ruskete onsdagskveld med mye vind og regn på Askøy utenfor Bergen raser jordmassene plutselig nedover skråningen. En stein treffer taket, en annen lander på verandaen, mens en tredje stopper foran inngangspartiet til huset nederst i bakken. Det 15 meter lange raset, 19. september i år, kommer helt overraskende på de to beboerne, som må flytte hjemmefra samme kveld.

– Jeg hadde ikke sett for meg at dette skulle skje, sier Vegard Tomter fra hotellet der han en uke senere fortsatt venter på en avklaring. I to år har han og samboeren bodd i huset uten å bekymre seg det minste for ras.

– Mitt inntrykk er at geologer og fagfolk nå sikrer fjellsiden slik at det blir trygt for oss å bo der. Jeg tror ikke vi kommer til å tenke så mye på ras i tiden framover, selv om vi nok kommer til å huske dette. Mens høstvaeret herjer og beboerne flytter fram og tilbake ved det rikskjente fjellet Mannen i Møre og Romsdal, gjør Vegard Tomter seg noen tanker om å leve på utrygg grunn.

– De har det nok mye verre ved Mannen. Og vi skal ha ganske uflaks hvis det skal skje noe med oss som bor her.

Flere ras

I alle landsdeler har folk måttet pakke sakene sine på grunn av jord- eller leirras denne sommersesongen. 100 personer ble evakuert i Leksvik i Trøndelag etter at et kilometerbredt jordskred forsynte seg kraftig av grunnen og sendte en gravemaskin på sjøen i juni. 20 personer i Arabygdi i Telemark måtte flytte etter et steinras ved fylkesveien i august. Beboerne ved Mannen i Romsdalen har i skrivende stund måttet evakuere tre ganger på kort tid.

Alle disse hendelsene kan ha ført til at folk flest mellom bakker og berg lurer på om de bor mindre trygt enn før.

– Jeg har ikke noe grunnlag for å si at vi bor farligere enn før, sier Kari Sletten i NGU, Norges geologiske undersøkelse. – Men at det vil bli flere skred, må vi regne med, når vi ser hvordan klimaet endrer seg.

– Samtidig ligger nok nye hus tryggere til enn det mange av de gamle gjorde. De siste 10–15 årene har vi jobbet hardt med å kartlegge, og man har stort sett unngått å bygge i de verste områdene. Så jeg velger å se på utviklingen som positiv, sier Sletten.

Plassering av nye hus

Det er hver enkelt kommune som har ansvaret for at lover og forskrifter overholdes slik at nye hus blir plassert ras- og flomsikkert. Utbyggerne har ansvar for at deres prosjekter utredes spesielt. Dersom det ikke er tatt nok hensyn til faren i planprosessen, kan Norges vassdragsog energidirektorat (NVE) gripe inn.

– Det hender at flom- eller skredfaren ikke er kartlagt, slik at kommunene ikke har gode nok kunnskaper på forhånd, sier seksjonssjef i NVE, Eli Øydvin. – Da må man undersøke naermere før man kan gi tillatelse. Jeg tror neppe folk vil ta sjansen på å bygge hvis de vet at det er farlig.

Har ikke skjedd

Kravet til å bygge en ras- og skredsikker bolig er at faren for ras ikke regnes som større enn 1/1000 hvert år. Terreng og klima forandrer seg imidlertid over tid. Den rasutsatte bygda Kvam i Gudbrandsdalen er blant stedene som har fått gjennomgå flere ganger den siste tiden.

En ny endring i naturskadeforsikringsloven åpner for at folk kan få erstatning for tomten i tillegg til huset dersom de rammes av ras eller flom. Hensikten er å hindre folk i å bygge nytt på steder det tidligere har gått skred.

Men det er ikke alltid folk på rasutsatte steder opplever det som noen risiko å bo der.

– Har man sluppet unna ulykkene så langt, kan det i seg selv vaere grunn til at folk blir boende på utsatte steder, sier Per Morten Schiefloe, professor ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

– Det har jo ikke skjedd noe ennå, tenker de.

– Når det gjelder folk i grisgrendte strøk, er nok ressursene de har, den viktigste grunnen til å bli boende. Både huset, jorden de dyrker og dyra de kanskje har på gården, er vanskelige å flytte med seg. Samtidig har man sosiale ressurser som venner og familie. Det kan vaere noen av de viktigste koblingene til omgivelsene, og det er ting de absolutt ikke vil miste, sier Schiefloe.

– For folk som bor i by, derimot, er det jo bare å flytte 300 meter lenger bort om det er en risiko knyttet til tomten.

Guds vilje

Britiske geografer har nylig regnet ut at over 50.000 mennesker har mistet livet i en eller annen form for jordras mellom 2005 og 2014. Guatemala rammes hardt. Hundrevis av liv gikk tapt i et skred i 2015, og sommeren 2018 tok et vulkanutbrudd med påfølgende aske- og jordras trolig livet av opp mot 500 mennesker. Myndighetene har ingen oversikt over hvor mange som bor der faren er størst.