Per (92) har ingen planer om å gi seg
Denne uka gikk startskuddet for årets hummerfiske
Per Kristensen (92) begynte å fiske som 12-åring. Fortsatt er han like ivrig etter å komme seg ut på sjøen. Denne høsten avslutter han hummerfiske et par uker før tida for å delta i «Havana marathon» på Cuba.
Nede på brygga hjemme på Valle i Bamble er forberedelsene til hummerfiske i full gang. Teinene står på rekke og rad, malt og merket med kjennetegn på både fisker og båt.
– Det blir noen timer. Jeg må jo også sjekke tau og matposer, krabbene drar de i stykker så det blir litt lapping og bytting. Det er litt arbeid, forteller Per Kristensen.
92-åringen smiler der han står midt blant de 39 teinene. Inne i sjøbua står det enda flere, men ikke alle er like moderne.
De siste ukene har Per vaert ute og fisket makrell han skal bruke som agn.
– Jeg fikk 130 i går og 50 i dag. De er saltet og fryst ned. Alt er klart for hummerfiske nå, forteller han.
Mange fiskere i familien
Per bor idyllisk til helt nede ved sjøen på Valle. Saltvann og fiske har vaert hans levebrød i 80 år.
– Jeg begynte å fiske da jeg var 12 år sammen med broren min på 14. Vi begynte så smått, så økte vi etter hvert. Jeg ble født ute på øya Furuholmen og vi var 15 søsken til sammen. Faren min fisket alltid, vi grodde vel inn i det samme, ler Per.
Han er full av energi og forteller villig om storfamilien.
– Av åtte brødre var det fem som begynte som fiskere. Selv har jeg sju barn og tre av gutta tråler reker og bor på Tangen. Jeg har også et barnebarn som har kjøpt seg båt og driver som fisker.
Per er glad for at det fortsatt er fiskere i familien.
– Før var det en fisker i hver krok, det er ikke mange igjen her på Valle nå. Det minker faelt. Det er et tøft yrke.
I kø for hummer
Startskuddet for årets hummerfiske gikk 1. oktober og hummer er bare tillatt å fiske med hummerteiner. Minstemål er 25 centimeter som måles fra spissen av pannehornet til bakre kant av halen. Alle som skal fiske etter hummer, må registrere seg før fisket starter.
– Det var bra med hummer etter krigen og vi dro aldri en tom teine da vi startet i 1946. Den gang var det ikke så mange som drev med dette. Nå er det fullt av båter som raser av gårde så fort hummerfiske åpner.
– Har du en hemmelig fiskeplass?
– Jeg bytter litt på. Nå har alle plottere og kan se grunner og humper på bunnen. Før måtte vi ut med loddet og kjenne etter. Så det er klart at det blir vanskeligere å holde stedene for seg selv, sier Per.
Ikke helt fornøyd
Det har blitt torsdag morgen. Klokken er 06.30 og det gryr mot dag. Per har allerede vaert våken en god stund. Med capsen på, spretter han rundt nede på brygga. Nå baerer det ut på sjøen for å sjekke teinene for hummer.
Sammen med Inger Liv Tverråen setter han kursen ut mot Jomfruland. Inger Liv har også vokst opp i en typisk fiskefamilie og hun har i mange år vaert med broren sin på fiske.
– Jeg synes hummerfiske er spennende og er med så ofte jeg har mulighet, forteller hun.
De tøffer utover havet. Det er flere andre båter i samme aerend. Per ligger først i rekka. Det begynner å lysne og sola er på vei opp på utsiden av Jomfruland.
– Jeg har ikke veldig trua i dag. Det har blåst så de siste dagene, sier Per.
Til sammen har han satt 57 teiner. I går tok han opp 33 hummer.
Han styrer båten bort til der hvor teinene er, så fisker han opp tauet og Inger Liv sveiver opp slik at teinene kommer til syne. Så tar Per tak og drar dem opp over ripa.
– Fjorten hummer, teller han opp. Like mange blitt kastet ut igjen. Noen er for små, noen for store og noen har rogn.
– Det ble i fjor innført et maksimalmål for hummer på 32 centimeter og hummer med rogn er fredet.
Ingen av de to garvede fiskerne er helt fornøyd med dagens fangst. Allikevel er stemningen god om bord i båten. Det er tid for lunsj. Kaffe og brødskiver med sukker.
– Det er bare til sjøs at vi spiser sukker på skiva. Det smaker så godt, smiler Per.
Blir aldri lei
Per leverer både fisk og hummer i Kragerø.
– Jeg tar båten ned og leverer. Det er en fin tur det.
– Spiser du mye fisk selv?
– Da jeg vokste opp på Furuholmen spiste vi mye fisk. Vi hadde griser også, men det var nok mest fisk det gikk i. Jeg spiser nok fisk fem-seks ganger i uka nå. – Hva slags fisk er favoritten?
– Jeg spiser all fisk, men det er nok makrell og kanskje torsk som er det jeg liker best. Men jeg kjøper aldri fisk. Det fikser jeg selv, smiler Per.
– Det er noen som har spurt om jeg ikke skal slutte som fisker snart. Men, hva skal jeg gjøre da? Skal jeg bare sitte på kjøkkenet og se folk kjøre ut på sjøen da? sier Per og rister på hodet.
– Jeg elsker å fiske. Jeg blir aldri lei. Det er jo måneder i året hvor det ikke blir stort med fisking, som januar, februar og mars. Da pleier jeg og ta en tur til Gran Canaria i noen uker, forteller han.
Maraton på Cuba
Per tror livsstilen med mye fisk, grønnsaker og frisk luft er oppskriften på god helse.
– Jeg holder meg i form med dette og har ingen planer om å bli sittende stille. Jeg begynte forresten med orientering for noen år siden, forteller han ivrig.
Denne høsten må han dessuten avslutte hummerfiske et par uker tidligere enn han har gjort før.
– Jeg drar til Cuba i november. Der skal jeg delta i et maraton-arrangement, sier han og smiler.
Det er ingen tvil om at han gleder seg. – Jeg er usikker på hvor langt jeg skal løpe, men jeg tror det blir rundt 10 kilometer. Vi er en gjeng som reiser dit, både familie og venner.
I disse dager ligger 92-åringen i hardtrening.
– I forgårs ble det 8,5 kilometer. Jeg beiner i vei rundt heiene, avslutter Per.
Fortsatt med et stort smil om munnen.