Snur om på roller

– Hos oss er det mannen som er pådriveren for å få barn, mens dama er skeptisk, sier Jan Zahl om handlingen i romanen han har skrevet sammen med kollega Mari Grydeland: «Vi kan godt få barn».

Hvordan gikk det med karakterene våre, spurte journalistene Mari Grydland og Jan Zahl seg. Tospannet fikk fin mottakelse da de begikk romanen «Vi kan godt kysse» i 2004: En kjaerlighetsroman fortalt med to stemmer. Jan Zahl skrev Franks versjon (på nynorsk), mens Mari Grydeland skrev Erles (på bokmål).

Så var det noe snakk om å lage film av boken om to unge voksne som møtes i et kollektiv på det tidlige 2000-tall. Og dermed begynte både Zahl og Grydeland å tenke på dette universet igjen. Og selv om de to kollegene og vennene nå var etablerte med barn og travle jobber på hver sin kant, tenkte de at det kunne vel ikke vaere så alt for komplisert å dikte videre på livet til Erle og Frank.

– Men med tre små barn som tok all fritid, og jobb som sjefredaktør, innså jeg snart at det ville ta litt lengre tid å bli ferdig med bok nummer to. Men nå er den her – fire år etter at vi startet, forteller Grydeland om «Vi kan godt få barn». Tittelen røper hva som står på tapetet i denne frittstående oppfølgeren.

– Vi har snudd litt om på de stereotype kjønnsrollene. Hos oss er det mannen som er pådriveren for å få barn, mens dama er skeptisk. I tsunamien av barselbøker denne bokhøsten, er dette den eneste som ser ting også fra mannens perspektiv – så vidt jeg vet, sier Jan Zahl.

(NTB)