Vel­tet seg i luk­sus mens and­re sul­tet

Året er 1809. I Euro­pa her­jer Na­po­le­ons­kri­ge­ne og Nor­ge li­der av uår. Folk sul­ter og dør i hope­tall, men i Ski­en sit­ter ung­jen­ta Gu­ri­ne og skri­ver på sin kokebok med de dei­ligs­te retter.

Varden - - FORSIDE -

Få med deg en dei­lig kake­opp­skrift fra Tele­mark fra hun­gers­året 1809.

På for­si­den av bo­ken står det med ny­de­lig skjønn­skrift og kruse­dul­ler; Kaage Bog for Gu­ri­ne Carl­sen, Schi­en den 24de Ju­nii 1809. De fire førs­te si­de­ne er viet bare ka­ker: søs­ter­kake, eple­kake, si­tron­kake og en ny eple­kake, fløte­mun­ker, man­del­kran­ser og en «god Flø­de Ka­ge».

Koke­bo­ken er en gave til mu­se­et fra Hen­rik Ib­sens nie­se, An­na Stous­land. Gu­ri­nes bok er på over 100 si­der, har mer enn 250 opp­skrif­ter, og gir et unikt inn­blikk i fi­ne­re koke­kunst i Nor­ge tid­lig på 1800-tal­let.

Spis­te bark og mose

Gu­ri­ne star­tet alt­så å skri­ve kokebok i nøds­året 1809. En­gelsk­men­ne­ne blok­ke­rer inn­før­sel av korn og an­nen mat til Nor­ge, og av­lin­ge­ne har slått feil to år på rad. Folk sped­de me­let med bark fra sa­er­lig furu og alm og bak­te barke­brød. De spis­te mose og opp­mal­te dyre­bein, ja alt de kun­ne kom­me over av sur­ro­gat­mat. Nor­ge had­de en ne­ga­tiv be­folk­nings­ut­vik­ling i pe­rio­den un­der Na­po­le­ons­kri­ge­ne 18071814, med 1809 som det ver­ste året.

Verst var det på Øst­lan­det hvor tre­last- og jern­in­du­stri­en ble hardt ram­met av blo­ka­den til sjøs. Gods­ei­e­ren på Sønd­re Brek­ke fra 1810, Ni­els Aall, var en av dem som en­ga­sjer­te seg mest for å skaf­fe mat­for­sy­nin­ger, og le­det «Pro­vi­an­te­rings­commi­sio­nen» i Brats­berg Amt, alt­så Tele­mark fyl­ke.

Frem­me­de sma­ker

Men barke­brød og mose er det ikke spor av på Gu­ri­nes kjøk­ken. Her blir det ikke spart på noe. Opp­skrif­te­ne ty­der tvert imot på et va­riert og over­då­dig kost­hold: Man­de­l­brød, En Ka­ge af Gulle­rød­der, Pom­mer­antz Ta­er­te, Ribs- og Kirse­baer­grød, Va­nil­le Kraem, Plukk Fisk i smaae Papiir for­mer, Suk­ker­brød og Suk­ker­kring­ler, Cham­pagneka­ge, Choklad­glass og Kaffe­glass (is­krem), Ci­tron­ter­te, Fløde­bol­ler til Kjød­sup­pe, Kaal­pud­ding, Kart­of­fel­bol­ler, Kalve­kjød med Ci­tron­saft, Suk­ker­lake til Kjød, En Ret af Giaes, En­der, Du­er, Lamme­kji­ød og Wilt, Tydsk Osteka­ge, Pi­ger­kys­ser, Hon­ning­ka­ger og Makro­ner.

De fles­te av opp­skrif­te­ne inne­hol­der uten­lands­ke mat­va­rer som suk­ker, si­tro­ner, kryd­der som ka­nel, inge­fa­er og mus­kat, sjo­ko­la­de, hvete­mel, kaf­fe, mand­ler, ko­rin­ter og ris. Sa­er­lig mye suk­ker og si­tro­ner. Og det gir jo me­ning. Har du sure si­tro­ner i hus, så tren­ger du søtt suk­ker også.

Opp­skrif­te­ne har krys­set lande­gren­ser, både svens­ke, dans­ke, frans­ke og tys­ke opp­skrif­ter har fun­net vei­en hit.

1700 si­tro­ner

Suk­ker og si­tro­ner var ikke nye mat­va­rer i Nor­ge i 1809. Va­rer inn og ut ble frak­tet sjø­vei­en og til vårt dis­trikt gikk mye over Lange­sund og ble for­tol­let der. Både inn­før­sel og ut­før­sel ble re­gist­rert i toll­re­gist­re­ne. I 1786 ble det for ek­sem­pel im­por­tert 1700 si­tro­ner fra Eng­land, 500 fra Spa­nia og 140 pot­ter si­tron­saft fra Hol­land. 1 pot­te var nes­ten en li­ter. Ja, minst like mye kom i 1733. Da ble si­tro­ne­ne målt i kis­ter, 42 kis­ter med si­tro­ner ble for­tol­let i Lange­sund og 1400 en­kelt­si­tro­ner. På tol­lis­te­ne sam­me år fin­ner vi kaffe­bøn­ner, mand­ler, vin­drue­m­arme­la­de, grønn te, inge­fa­er, ri­sen­gryn, og over 300 pund kon­fekt. Mer enn 150 kg kon­fekt alt­så! Til Tele­mar­kin­ge­ne! El­ler til de få som had­de råd da.

Man­ge ha­ger i Ski­ens om­egn bug­net om høs­ten av ep­ler, plom­mer, stik­kels­ba­er, kirse­ba­er og rips. Syl­te­tøy, saft, ge­le­er, frukt­vi­ner og frukt- og baer­ka­ker er det man­ge opp­skrif­ter på hos Gu­ri­ne. I Tele­mark fin­ner vi en god del fore­gangs­menn som vil­le ut­vik­le og for­bed­re både hage­bruk og land­bruk på den­ne ti­den. De eks­pe­ri­men­ter­te med nye sor­ter, som skul­le gi mer og bed­re av­lin­ger. Noen var opp­tatt av mer ekso­tis­ke fruk­ter. Både fers­ken og me­lo­ner skal ha blitt for­søkt dyr­ket i Gjer­pen på sent 1700-tall.

Hvem var Gu­ri­ne Carl­sen?

Hva kan vi vite sik­kert om van­li­ge men­nes­ker som lev­de for 200 år si­den, og hva må vi ten­ke oss, gjet­te el­ler dik­te til?

Det mes­te er i mør­ke for oss, kil­de­ne er så få og så knap­pe i stil. Men la oss se hvor langt vi kom­mer. Vi vet at hun har en ny­de­lig jevn hånd­skrift og kan skri­ve godt. Da har hun fått god skole­gang etter den ti­dens stan­dard.

Vi kan ten­ke oss at hun både er flink til og li­ker mat­la­ging, og har am­bi­sjo­ner for hus­hold­nin­gen hun er en del av, el­ler skal inn i. Kan­skje skal hun bli frue i en stor hus­hold­ning el­ler kok­ke i et rikt hus­hold? Hva er mest sann­syn­lig? Nav­net hen­nes er jo ikke så fint og fjongt som mat­ret­te­ne kan tyde på. Re­gist­re­rin­gen av koke­boka på mu­se­et gir ikke svar på hvem hun er. Men vi vet at hun bod­de i Ski­en i 1809 i hvert fall.

Søk i gam­le kirke­bø­ker vi­ser at det har bare va­ert én Gu­ri­ne Carl­sen her i om­rå­det på den ti­den. Det må va­ere hen­ne. Hun var fad­der for lil­le Lars på Fos­sum Verk i juli 1810, og gif­tet seg førs­te jule­dag sam­me år med Ole Ar­nessøn fra Ski­en, som for øv­rig også var fad­der for lil­le Lars. Da bod­de de på Aasebn står det i kirke­boka fra Gjer­pen. Tro­lig er det en an­nen

stave­måte og for­kor­tel­se for Ose­bak­ken. Ose­bak­ken var en del av Gjer­pen sogn helt fram til 1842.

Tran­ge kår?

Ole Ar­nessøn var født ca. 1785, og i 1801, 16 år gam­mel er han skrived­reng for for­val­te­ren av Fos­sum Verk, Jert Hyll Jyn­ge, men bor i Prind­sens gate i Ski­en by. Hvor er Gu­ri­ne da? Hm. Et lite mys­te­ri­um. Kan hun be­fin­ne seg rett rundt gate­hjør­net?

Vi fin­ner in­gen Gu­ri­ne Carl­sen i Tele­mark i 1801 i det hele tatt, el­ler i tids­rom­met før i kirke­bø­ke­ne, ver­ken døpt el­ler kon­fir­mert. Men ei jen­te he­ter jo van­lig­vis ikke Carl­sen, hun vil he­te Carls­dat­ter etter da­ti­dens skikk og bruk. Og den enes­te vi fin­ner i hele Tele­mark er ei Ka­ren Gu­ri­ne Carls­dat­ter i Kirke­stra­e­det i Ski­en, 11 år gam­mel i 1801. Rett rundt gate­hjør­net. Hun bor sam­men med mor og bro­ren Erik og mo­rens nye mann. Fa­ren Carl er død. Fa­mi­li­en er opp­ført som lo­sje­ren­de, og hus­bon­den er «Dag­løn­ner», det vil si at han ikke had­de fast ar­beid, men måt­te ta det som bød seg fra dag til dag, el­ler over kor­te­re pe­rio­der. Det hø­res ut som en fa­mi­lie som sit­ter trangt i det. Vi kan gjet­te på at mo­ren til Gu­ri­ne har spedd på inn­tek­ten som kok­ke i et fi­ne­re hus, el­ler bakste­kone i et ba­ke­ri i byen, og at dat­te­ren har la­ert kokke­kuns­ter av hen­ne.

Ole, man­nen til Gu­ri­ne, har man­ge fle­re opp­fø­rin­ger i kirke­bø­ke­ne. Før han fyl­ler 25 år har han va­ert fad­der tolv gan­ger. Det ser ut som en venne­krets som er fad­de­re for hver­and­res barn. Her fin­ner vi for ek­sem­pel hus­man­nen og sko­ma­ke­ren Sond­re Kittils­son på Lø­berg Nord­re og gruve­ar­bei­de­ren Lorentz Lars­søn på Fos­sum.

Vi kan ten­ke oss til at Ole må ha va­ert en stø­dig mann som har fått den til­li­ten det er å va­ere fad­der gang på gang. Det er også ri­me­lig å anta at han kom­mer fra enk­le kår, med den­ne om­gangs­kret­sen. Og til sist at han har hatt et sa­ers godt hode, si­den han har fått tje­nes­te som skri­ver for for­pak­te­ren på Fos­sum. Han vil ar­bei­de med ho­det, med tall og bok­sta­ver, ikke med kropps­ar­beid på går­der el­ler i gru­ver.

Bare 19 år

Hvis alt det­te stem­mer var Gu­ri­ne 19 år gam­mel da hun star­tet på å skri­ve koke­bo­ken sin i 1809. Hun bruk­te bare det ene for­nav­net sitt og had­de også be­stemt seg for å bry­te med navne­tra­di­sjo­nen. Hun vil­le he­te Carl­sen som sin bror, og ikke len­ger Carls­dat­ter. Slik nav­ne­end­ring ble mer van­lig ut­over på 1800-tal­let. Hun had­de am­bi­sjo­ner for fram­ti­den og kan­skje en kokke­post i et fint hus? Et som ikke var sa­er­lig ram­met av en­gelsk han­dels­blo­ka­de og uår og had­de et stort for­råd av va­rer. Kan det ha va­ert på Fos­sum tro? Det er en ren gjet­ning. Hun kan va­ere for­lo­vet. Førs­te jule­dag 1810 ek­ter hun i al­le fall sin Ole. En staut mann, fem år eld­re enn hen­ne.

Døde ung

14. ok­to­ber 1811, 10 må­ne­der etter bryl­lu­pet, blir hun grav­lagt på Gjer­pen kirke­gård, 21 år gam­mel. Pres­ten har ført hen­ne opp i kirke­boka bare som Gu­ri­ne Carls. Han vil­le ikke va­ere med på nav­ne­end­rin­gen, og løs­te det tro­lig med ikke å skri­ve av­dø­des navn fullt ut. Enke­man­nen, Ole Ar­nessøn, står opp­ført som på­rø­ren­de. Døds­år­sa­ken vet vi ikke. Det kun­ne va­ere så mangt. En in­flu­en­sa, en lunge­be­ten­nel­se, en barne­syk­dom, et kom­pli­sert svan­ger­skap, en ulyk­ke, el­ler hva som helst. In­gen kun­ne reg­ne med å få et langt liv. Dø­den lur­te bak hver dør.

Opp­skrifts­bo­ken blir lig­gen­de urørt. Ole be­ta­ler sølv­skat­ten sin i 1816. Da er han opp­ført som kjøp­mann på Ose­bak­ken. Det har han kan­skje va­ert si­den før de gif­tet seg.

▶ El­len Rodvang, Tele­mark mu­se­um

Kil­der og lit­te­ra­tur: Kaage Bok for Gu­ri­ne Carl­sen, HD 286, Tele­mark Mu­se­um Data­ba­sen Histo­ris­ke toll- og skips­an­løps­lis­ter Fol­ke­tel­lin­gen 1801, Di­gi­tal­ar­ki­vet Mi­nis­te­rial­bok for Gjer­pen preste­gjeld 1796-1814, Di­gi­tal­ar­ki­vet Sølv­skat­ten 1816, nr. 27. Brats­berg Amt. Ned­re Tele­mark Fog­de­ri 1816-1824, Di­gi­tal­ar­ki­vet www.tra­di­sjons­mat.no Chris­ten­sen, Ter­je. Gjer­pen bygds his­to­rie, bind 2, Ski­en 1978 Otto­sen, Mor­ten Nord­ha­gen. www.nor­ges­his­to­rie.no/barke­brodsti­der-1807-1814 Sel­la­eg, Jo. «Ule­fos Hoved­gaard først og fremst» Tele­mark Mu­se­um 2007

Fort­set­ter nes­te side ▶

UKJENT: Vi vet lite om hvem Gu­ri­ne Carl­sen egent­lig var, men noen spor har hun etter­latt seg. Koke­bo­ken hen­nes ble gitt i gave til Tele­mark mu­se­um fra Hen­rik Ib­sens nie­se, An­na Stous­land. Mo­del­len påbil­det er Gunn Idun Lund­berg, an­satt på Tele­mark Mu­se­um.

IN­TER­NA­SJO­NALT: Både svens­ke, dans­ke, frans­ke og tys­ke opp­skrif­ter har fun­net vei­en til Gu­ri­nes kokebok.

AL­LE FOTO: TELE­MARK MU­SE­UM

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.