Bypakka møter ikke naeringslivets behov
I et leserinnlegg i Varden 31/10 påstår representanter for ulike naeringslivsaktører at Bypakke Grenland vil gjøre naeringslivet i Grenland mer konkurransedyktig. Uten henvisninger til faglig dokumentasjon påstås det videre at bypakka «kommer både naeringsliv og befolkning til gode».
Hvis dette virkelig stemmer, så er det jo underlig at det ikke gjenspeiles i de samfunnsøkonomiske beregningene i konseptvalgutredningen. Der fremgår det nemlig at for det valgte konseptet - «bygging i bybåndet» - vil summen av de tre fasene påføre samfunnet et tap på minst 2,2 milliarder kroner. Tapet kan bli adskillig større dersom ulike gjennomkjørings- og parkeringsrestriksjoner blir implementert.
Det hjelper ikke at bypakka og en byvekstavtale utløser statlige bidrag dersom disse bidragene er mindre enn det samfunnsøkonomiske tapet. Da vil lokalsamfunnet uansett tape.
Artikkelforfatterne trekker frem Lilleelvkrysset som eksempel på et veiprosjekt som neppe hadde blitt realisert uten bypakka. Bypartiet er enig i at noe måtte gjøres med dette krysset, men vi forventet en rasjonell løsning, slik at samfunnsøkonomisk lønnsomhet kunne oppnås.
I utgangspunktet kostet Lilleelvkrysset bare 150 millioner kroner, men prisen steg etterhvert til 566 mill., bl.a. fordi politikerne i Porsgrunn forlangte en løsmassetunnel til 245 mill. slik at 30 leiligheter kunne få mindre støybelastning (rundt 8 mill. per leilighet!). Ifølge KS2-rapporten var det da uklart om Lilleelvkrysset fortsatt var lønnsomt. Nå har prislappen økt ytterligere til 710 MNOK, og det er derfor overveiende sannsynlig at prosjektet ender opp med å bli ulønnsomt.
Videre kan det settes spørsmålstegn ved den planlagte tunnelen fra Herøya til Skjelsvik når vi nå vet at nye E18 ikke vil få kryss på Skjelsvik. En mer rasjonell løsning ville vaere tunnel fra Herøya til et halvkryss på Moheim, men dette kryssets merkostnad på 195 mill. førte til at Nye Veier og Porsgrunns politikere forkastet krysset uten at noen spurte hvilken merinntekt (i form av redusert kjøretid) og nåverdi av et slikt kryss og eventuell tunnel ville gi.
På Moflata opplever vi nå en lignende situasjon, for der skal politikerne snart velge mellom fire ulike utbyggingsalternativer utelukkende basert på kostnader, som varierer fra 6 til 103 millioner kroner. Vegvesenet har valgt å ikke presentere inntektssiden av regnestykket, og dermed vet vi heller ikke hva nåverdien og årlig avkastning vil vaere for hvert alternativ. I privat industri ville det ha vaert utenkelig å investere så store beløp uten å ha den ringeste ide om forventede inntektsstrømmer.
Hver eneste dag slåss Grenlands private, konkurranseutsatte bedrifter en beinhard kamp for å holde seg konkurransedyktige, og de sørger hele tiden for at tunge investeringsbeslutninger er gjennomanalyserte og rasjonelle. Da er det trist å se hvordan politikere tapper av disse bedriftenes overskudd og ødsler bort pengene på en lang portefølje av prosjekter, hvis forventede avkastning i beste fall er ukjent, i verste fall svaert negativ. Vi i Bypartiet forventer at politikere viser større respekt for andres penger og opptrer like rasjonelt som private aktører når store investeringer skal foretas.
Den unisone tilbakemeldingen vi får fra bedrifter Bypartiet er i kontakt med, er at det trengs en effektiv, firefelts veiforbindelse på langs gjennom bybåndet, fra Skien til E18, slik det var planlagt i 1962. Så lenge Byutredningen og den forestående Byvekstavtalen ikke gir signaler om en slik vei, vil Bypartiet velge å holde sitt løfte til velgerne: stemme nei til Bypakke Grenland fase 2 og be om at bommene fjernes så fort fase 1 er nedbetalt.
Rune Killie SAMFERDSEL: