Historier som ikke tålte dagens lys Te dagens lys
Hva er vel en jubileumsbok uten noen historier som ikke hadde tålt dagens lys da det skjedde?
▶ Hos Erik Tanche Nilsen på Kjørbekk ruller sidene i Odds jubileumsbok ut på løpende bånd.
Klubben fyller 125 år 31. mars 2019. Mandag blir sidene bundet hos Bokbinderiet Johnsen. Tirsdag er det lanseringskveld på Lundetangen pub.
Boken følger naturligvis Odds lokale politikk. Den lages hundre prosent på Kjørbekk.
– Vi lager designet på boken, brekker om, justerer, tilpasser bilder og trykker den. Deretter levere vi boken til Bokbinderiet Johnsen, som for øvrig er det eneste bokbinderiet som er igjen i Norge. Det passer vel best når vi snakker om boken til Norges eldste fotballklubb, sier grafisk sjef på Erik Tanche Nilsen, Atle Nordaunet.
– Dette blir en stivningsbok med vareomslag på nesten 400 sider. Det blir en ordentlig fin og omfattende bok, synes jeg.
To igjen
Nordaunet er glad Odd har valgt lokalt.
– Vi er ett av to trykkerier igjen i Skien (Thure trykk er det andre). Mange trykker bøker i Øst-Europa eller Kina. Vi trenger ikke å flytte flere tonn papir til Skien når vi kan gjøre det her.
– Er de fleste kundene lokale? – Vi har mange kunder utenfor Grenland, og er en av de største trykkeriene i Norge. Jeg tror vi er topp-fem utenom avistrykkeriene.
Førsteopplaget er på 2.000 bøker. Nordaunet frykter ikke at den digitale tiden får folk til å droppe boken.
– Nedgangen på papir har kommet for fullt, men bøker har en viss renessanse. Jeg tror at der kunden har behov for informasjon, så er det lett å gå på nett. Men når man skal lage en opplevelse for kunden, så virker det som om den type bøker holder seg. Da kan vaere lokalhistorie og saere titler. De tror jeg kommer til å overleve.
Innbytter
Historiker Finn Olstad (68) har skrevet boken fram til og med 2. verdenskrig. Eivind Blikstad (69) har skrevet fra da og til dagen i dag.
Blikstad, som har for øvrig vaert medlem av Odds historiske komité fra 2004, er også redaktør av jubileumsboken.
– Jeg er jo bare en innbytter når det gjelder å skrive. I utgangspunktet var jeg redaktør, men et forfall sendte reserven inn på banen, humrer han som lover mange artige historier.
– Det er ikke umulig at jeg må flytte til Porsgrunn, for det er nok en del Oddere som vil vaere uenig om deler av innholdet, legger innbytteren raskt til. –Somhva?
– Det kan vaere hvilke enkeltpersoner som blir løftet fram, eller hvilke hendelser som er de mest legendariske. Jeg pleier å si at det er sjeldent man kan lese om navnene på de 340.000 arbeiderne som bygde pyramidene. Og det er heller ikke slik at de mest legendariske kampene er de man har vunnet. To av de største er jo cupfinalen (e) mot Rosenborg i 1960 og europacupkampene mot Borussia Dortmund i 2015.
Nei til nazigull
Da Tyskland okkuperte Norge i 1940, ble Norges Landsforbund for Idrett og Arbeidernes Idrettsforbund oppløst ved forordning fra det nazistiske Idrettsdepartementet, som opprettet «Idrettsfronten». Den nazistiske nyordningen av idretten besto i opprettelse av ett forbund med politisk lojale «førere» for hver idrettsgrein, skriver Store Norske Leksikon.
Undre krigen ble Odd cupmester, men det mesterskapet ville ingen ha i samlingen.
– Det var jo ikke et offisielt mesterskap siden idretten ble tatt over av nazistene. Men uansett ville ingen ha det mesterskapet. Jeg tror det var kun én spiller fra laget som spilte finalen i 1937, som var med.
Svart betaling
Blikstad skriver også om svart betaling i forskjellige former.
– Den første dokumenterte utbetalingen for svart arbeid i Odd, står nok slakter Lassen for. Det var i forbindelse med møtet med Lyn, som var dårlig likt i Skien. Han lovet spillerne en gratis biff om de slo Oslolaget. Det endte uavgjort, og utbetalingen ble en halv biff per spiller.
Men klingende mynt har også forsvunnet fra kemneren.
– Vi har sett noen kjørelister som har en kreativitet på høyt nivå. Halve spillerstallen burde jo bodd i Sibir, ler Blikstad.
– Og det var like kreativ bruk av telleapparatene. De ble slått av mens pengene gikk rett i vesken. Det må sies at på den tiden synes man at for mye gikk til «Oslo», og at alle disse pengene ble brukt i klubben. Da Odd ble profesjonalisert, forsvant naturligvis dette.
Tapte garderoben
Klubblegenden Per Jacobsen (1924–2012) ble i mange år omtalt som den med flest kamper for Odd. Etter at Morten Fleischer har gransket alle kampene fra 1945 til dagen i dag, er listen endret, slik Varden har skrevet.
Jacobsen gikk fra flest kamper til flest scoringer (162), mens Morten Fevang gikk fra flest scoringer til flest kamper (423). Steffen Hagen har per i dag 417, mens Jacobsen er nummer tre med 322.
– Per Jacobsen er en klubblegende, uansett. I boken kan dere lese om hvordan han som trener tapte garderoben. Hvordan kan dere lese i boken, men det er helt uvirkelig!
Tyttebaertur før Norge
Blikstad kan likevel fortelle en annen morsom detalj fra den gangen Per Jacobsen takket nei til å delta i en B-landskamp mot Sverige.
– Man må jo vaere fra Telemark for å forstå det. Historien var slik at landskampen skulle spilles i en av de to helgene
Løvenskiold åpnet portene for baerplukkerne. Dermed skrev han til Norges Fotballforbund at han måtte takke nei til kampen fordi han hadde lovet kona å plukke tyttebaer den helgen. Jeg skulle likt å se ansiktet på de i Forbundet som mottok det brevet, humrer Blikstad, som har omtalt saken i boken «veien tilbake». Den ble utgitt i 1999.
– Etter det ble han heller aldri tatt ut til noe landslag.
Det ble aldri gjensyn med Odd etter at han ga seg i 1968.
– Per så kun en TV-kamp mot Hødd. Da ble han ikke imponert over forsvaret og mente at et helt skolekorps kunne gått gjennom der.
Den aller største
Blikstad mener at klubben har mange legender.
– Veldig mange. Det er jo akkurat derfor det er vanskelig å velge ut noen.
Noen er uansett bankers for redaktøren.
– Ove Ødegård var (1931– 1964) en av dem. Som småguttspiller i Odd husker jeg at jeg bar vesken hans. Det var stort. Han var en stor profil og er en av de største odderne, som også hadde landskamper.
Ødegård står med solide 73 mål på 115 kamper. Redaktøren har imidlertid en klar favoritt.
– Einar «Jeja» Gundersen (1896–1962) er i saerklasse. Han er størst i mine øyne.
Tirsdag er det lanseringskveld på Lundetangen pub. Der kommer flere legender.
– Det vil komme tidligere og nåvaerende spillere og helt sikkert andre Odd-profiler.
«Den første dokumenterte utbetalingen for svart arbeid i Odd står nok slakter Lassen for. Det var i forbindelse med møtet med Lyn, som var dårlig likt i Skien. Han lovet spillerne en gratis biff om de slo Oslo-laget.
Eivind Blikstad,
redaktør