Det nye, gule huset
For 88 siden ble Emil Aubert født i Lagmannsgården i Skien. I fjor flyttet han og kona Sonja inn i nybygd hus der det gamle huset på eiendommen lå.
Ekteparet feiret tidligere i år diamantbryllup (60-år) og for begge var flyttingen fra Porsgrunn til Lagmannshøgda som å flytte hjem. Mens Emil vokste opp på Lagmannsgården var Sonjas adresse Fylkesbakken 5 på den andre siden av veien opp til Fylkeshuset. Hun var venninne med Kirsten og Tulla (Erna), Emils to yngre søstre.
Som barn har de begge lekt i Holta-slektens store hage hvor de i dag har en tomt på 2,4 dekar.
– Det gamle huset ble kalt gartnerboligen og ble bygget for kokk, gartner og sjåfør, minnes Emil Aubert.
Da sønnen George og svigerdatteren Kjersti kjøpte Lagmannsgården fra Holtas familielegat i 2015 hadde allerede Emil sagt fra at «kjøper du Lagmannsgården flytter jeg dit» og pekt på gartnerhuset.
Den gamle gartnerboligen viste seg å vaere i dårlig forfatning og familien tok kontakt med arkitekt Finn Christiansen. Han var prosjektleder for oppussingen av Gjerpen prestegård og fikk oppdraget med å tegne den nye boligen. En nøyaktig kopi skulle det ikke vaere, men det skulle vaere et bygg som ivaretok tradisjonene fra det gamle huset og øvrig bebyggelse.
Fikk slag i byggeperioden
I juni 2016 startet rivingen av det gamle bygget, og i september samme år ble sålen til det nye støpt. For å få plass til vognskjul/garasje og lagringsrom ble huset anlagt seks meter fra opprinnelig byggetomt. Det viste seg at hovedvannledningen mot Borgestad gikk rett ved og måtte legges om.
Emil Aubert ledet Holta-slekten i Skiens selskaper i flere tiår. På nyåret 2017 ble han rammet av et slag.
– Det ble dermed til at Kjersti og George tok hånd om det meste rundt byggeprosessen mens Emil var syk, forteller Sonja.
Huset var da under oppføring av byggefirmaet Strøm & Sivertsen som tidligere hadde utført flere jobber på Lagmannsgården.
– Vi har bygget huset med tanke på at vi kanskje en dag må bo på en flate, forteller Sonja. I dag er soverommene i andre etasje, men tv-stua har skyvedører slik at rommet kan omgjøres til soverom. I tillegg er det bygd et bad i 1. etasje.
15. mai 2017 sto huset klart for innflytting. På forhånd hadde svigerdatteren Kjersti planlagt alle plasseringer av møbler og bilder.
All belysning ble plassert for å passe til bilder og møbelplassering.
– Flyttebyrået startet klokken ni om morgenen og klokka tre på ettermiddagen la faderen seg ned på sofaen i det nye huset og hvilte. Da var det bare bøkene som ikke var på plass, forteller George.
Sluttet å jobbe
Emil Aubert jobbet daglig fram til han fikk slag i fjor, men har etter dette vaert heltidspensjonist. Han har kommet seg etter slaget, men er litt mer ustø.
– Nå har jeg tid til å lese historie, forteller han. For tiden er det boka om silkeveiene han leser og George er stadig over med bøker fra Lagmannsgårdens bibliotek med 4-5.000 bøker fra Emils bestefar Hans Halvorsen Holtas tid.
Det var han som kjøpte gården i 1904. Han var både reder og trelasthandler og fikk pusset opp gården som hadde forfalt. Han var formann i Skien Telemark Turistforening fra 1899 til 1923 og kjøpte også Søndre Brekke hvor han i 1909 var med på å starte det som i dag er Telemark Museum. Han satt i direksjonen for Skiens Ørebank for småkårsfolk, var styreformann i Tinfos Papirfabrik, Tinfos Jernverk, Notodden Calsium Carbidfabrikk, Skiens Verksteder og ikke minst styreformann i Skiens Aktiemølle.
Emil Aubert husker godt bestefarens begravelse i april 1941.
– Det var svart av folk her og kransene fylte to-tre høyvogner.
– Oppe på loftet ligger det fire baereposer med kondolansekort, forteller George.
– Han tenkte langt framover. I safen fant jeg tegninger han laget i 1918–19 for det kommende familiegravstedet på Gjerpen kirkegård, forteller George.
Padlet i kano
Familien Aubert bodde i fløyen på Lagmannsgården. Der er både Emil og eldstesøster Inger født. Hun er nabo i eget hus i sørkanten av Lagmannsgården. Da de vokste opp lå det en stor dam på eiendommen. Et
gammelt bilde viser de to søsknene i kano sammen med faren, Georg Aubert. I det daglige ledet han familiens virksomheter, men på fritiden dro han til Maelum og grøftet myrer på en eiendom de hadde. Hjemme i Lagmannsgården bygde han både kajakk, kano og seiljolle selv og hadde teppeknyting som hobby.
Da George overtok Lagmannsgården var den gamle dammen både nedgrodd og en kilde til fuktproblemer for Fløyens kjeller.
– Vi fylte den igjen og hevet terrenget. I dag er den erstattet av en langt mindre utgave, forteller George.
Bygde to hus i Amerika
Emil Aubert hadde Lagmannsgården som adresse fram til han var 22 år. Da var han ferdig med militaertjenesten og dro til Handelshøyskolen i Bergen. Deretter dro han til USA.
Etter at de hadde giftet seg i 1958 bodde paret i USA fram til 1968. De jobbet i New York og bodde i Hallvard terrace i området Lake Telemark i Jersey. To hus bygde de i løpet av USA-årene. I 1974 kjøpte de huset på Sundjordet som de flyttet fra i fjor.
– Familiene syntes det var feil at vi flyttet til Porsgrunn siden vi var fra Skien. Etter å ha bodd i USA syntes ikke vi det var langt unna. Tanken om å flytte til Lagmannsgården kom først da George og Kjersti kjøpte den, sier Sonja.
Jeg kunne overhodet ikke tenke meg leilighet så lenge vi greier oss og er såpass spreke.
Sonja Aubert
Da hadde deres datter Annette bodd i Fløyen med sin familie i 22 år, men hovedbygningen hadde stått tom siden Emils gamle tanter Ingeborg og Sofie Holta døde 99 og 96 år gamle midt på 90-tallet.
Nominert til byggeskikkpris
For forbipasserende kan det nye huset forveksles med det gamle. Det nye er ikke en blåkopi av det gamle, men mye er gjenkjennelig. Huset er ett av de nominerte til årets byggeskikkpris i Skien. Ett ekstra vindu og dør er det blitt og to piper er redusert til en.
– Den har vi ennå ikke brukt, sier Emil og peker på peisovnen i stua. Årsaken er et velisolert og varmt hus.
– Veggene her er omtrent 30 cm tykke forteller sønnen. Huset er bygget etter TEK 17-standard og oppvarming er fra vannbåren gulvvarme fra luft til vann varmepumpe.
Arealet på huset er på 110 kvadratmeter i første og 90 i andre. Stort nok, men lite i forhold til Lagmannsgården som har grunnflate på 350 kvadratmeter og to fulle etasjer.
Fiskebeinsparketten i stua er lagt på samme måte som den som har ligget i Lagmannsgårdens spisestue i ett hundre år.
– Snekkeren hadde aldri lagt parkett på denne måten før, men gjorde en glimrende jobb, sier George. Husets bibliotek er plassbygget. Hyllene omkranser åpningen med skyvedør til tv-stua som kan omgjøres til soverom.
Pipa skiller seg ut fra piper flest og er laget etter modell av den opprinnelige. Det gjelder også innrammingen rundt vinduer og dører.
Taksteinen er enkeltkrum og gulfargen har samme fargekode som på låven på Lagmannsgården.
– Huset har og kombinasjon av liggende og stående panel som huset det erstattet, sier George.
Det beste huset!
Sonja er ikke i tvil, det nye huset er det beste de har hatt.
Både hun, Emil og sønnen George skryter av arkitekt Finn Christiansen.
– Han har gjort en kjempejobb. Det var bare marginale endringer vi gjorde, sier Sonja. De er også strålende fornøyd med håndverkerne.
– Jeg kunne overhodet ikke tenke meg leilighet så lenge vi greier oss og er såpass spreke, sier Sonja. Hun elsker å stelle i hagen, noe det er nok av rundt huset. I tillegg til deres egen hage på 2,4 dekar er det 12 dekar plen rundt Lagmannsgården som i alt er på 25 dekar.
– Vi kaller henne gartneren vår, sier sønnen.
– Ja, jeg er gartner og i tillegg sjåfør, repliserer hun.
– Tantene som bodde her ble begge neste hundre år og tante Ingeborg mente det var mye takket vaere den store hagen. De plukket sikkert minst hundre kvister hver dag, sier hun.
Tre robotklippere
Tre robotklippere tusler rundt på sommeren. Den ene kalles Ekeberg etter den tidligere gartneren og tar seg av området rundt Sonja og Emils hus.
– De to andre robotene kaller vi Romeo og Julie siden de aldri får hverandre, spøker George.
Hagen deler de med både grevling og noen rådyr.
– De går her og koser seg og forsyner seg med litt roser og annet til tider.
– Ja, en ny bolig måtte vaere enten denne eller noe annet på Lagmannsgården. Dette er og blitt rimeligere enn en stor leilighet og vi har fått det akkurat som vi vil. Vi liker å kunne gå ut på plenen og har en deilig terrasse mot vest her og flott uteplass, sier han.
– Og så har vi veldig trivelige naboer her da, skyter Sonja inn.