70 års Ibsenarbeid i Skien
Ibsenforbundet startet sin virksomhet høsten 1948. Da gikk ildsjeler i Skien som hadde stor Ibsen-interesse, blant dem prost Halvdan W. Freihow og lektor Einar Østvedt, i front for å fremme Ibsen-arbeidet i byen.
Umiddelbart startet arbeidet med å bevare Ibsen-minner i Skien som gården på Venstøp og huset i Snipetorp og å skaffe det som var mulig av Ibsens og Ibsen-familiens personlige ting. Deretter fulgte Ibsen-forskning basert på kilder fra Ibsens liv og produksjon av Ibsen årbøker med bidrag fra landets ledende Ibsen-forskere. En Ibsen-statue laget av Dyre Vaa ble plassert i Ibsenparken.
I disse årene handlet det mye om Ibsenforbundets andre leder, Einar Østvedt. Uten hans glød, faglige interesse og helt spesielle engasjement er det lite trolig at Ibsenforbundet hadde fått den starten det fikk. Han skrev en rekke Ibsen-bøker som har hatt betydning for senere Ibsen-forskning. Sammen med byens politikere og administrasjon løftet han og Ibsenforbundet Skien til en Ibsenby.
De første tyve årene står som verdifulle på alle vis for Ibsenforbundet. Det ble uenighet med politikerne i flere saker. Gården Venstøp ble heldigvis reddet takket vaere arbeid fra Ibsenforbundet og stor generøsitet fra godseier Løvenskiold og hans familie som kjøpte og påtok seg restaureringen av Venstøp. Siste del av 1970-årene støttet naeringslivet i Skien godt opp om Ibsenforbundets utgivelser, men etter hvert ble det for kostbart å utgi Ibsen-årbøkene. Ved inngangen til 1960-årene ble utgivelsene overtatt av Universitetet i Oslo under ledelse av professor Daniel Håkonsen. Einar Østvedt ble med videre i redaksjonen.
Skien kommune og politikere ønsket mer grep om Ibsen-satsningen. Fra 1980 har Ibsenforbundet samarbeidet med Skiens kulturadministrasjon, Telemark Museum, Skien bibliotek og Telemark teater/Teater Ibsen rundt Ibsen-arbeidet.
Under Ibsenforbundets tredje leder og mangeårige styremedlem Johan E. Holand deltok man i planlegging og gjennomføring av ulike arrangementer sammen med øvrige kulturaktører i Skien. Holand var redaktør i Varden. Fra hans hånd kom blant annet Ibsenforbundets jubileumsskrifter etter 40 og 50 års drift.
Inn i 1990 årene hadde Ibsenforbundet flere ledere, blant annet Inge Gangdal, Ronald Haakonsen og Hege M. Hobaek. Holand var fortsatt aktiv som skribent og skrev blant annet om Ibsenforbundets første leder Einar Østvedt i Skiens Byminner-serie. Ellers ble det i denne perioden satt fokus på Ibsen-interessen i USA ved å gi ut et hefte om emnet.
I 1998 overtok Nina Melfald lederrollen i Ibsenforbundet. Hun hadde vaert aktivt med i byens politiske liv og bidro i likhet med Østvedt aktivt på de arenaer i Skien som fremmet kulturlivet og Skiens historie. I denne perioden gikk det nesten ikke en dag uten at Ibsenforbundets navn var i avisene med ulike vinklinger og perspektiver på Ibsen-arbeidet i Skien.
I Nina Melfalds periode ble det debatt rundt Ibsenarvens ivaretakelse og Ibsen-minnene i Skien. Her nevnes Ibsen-trappen med Ibsen-sitater fra Skien sentrum og opp til Telemark Museum. Trappen holdes ved like av Skien kommune i samarbeid med Ibsenforbundet. Viktig er også arbeidet med å tilbakeføre og rehabilitere Marichen og Knud Ibsens gravsteder på Lie kirkegård i Skien, i dag verdige gravminner og en flott park hvor Ibsen-familien er behørig markert.
Ibsenforbundet ga i denne perioden 2 byster av Henrik Ibsen til Skien by, en laget av Peer Ung som står i Skien Rådhus og den andre laget av Håkon Anton Fagerås som står nederst i Snipetorp. Nina Melfald har bidratt til at Skiens Ibsenkulturfestivaler ble etablert og pågikk sammenhengende i 14 år. Hun er fortsatt aktiv i Ibsenforbundets styre.
I etterkant av Nina Melfalds periode, hadde forbundet to ledere av kortere varighet, samt under- Georg Ø. Pøyhønen tegnede som var Ibsenforbundets leder til 2018. Det har vaert en sentral oppgave for Ibsenforbundet å finne sin rolle og tydeliggjøre denne i forhold til andre kultur-aktører i Skien. I dag er Ibsenforbundet med i et Ibsen-nettverk sammen med øvrige Ibsen-aktører i Skien. Et forum hvor det utveksles planer og inngås samarbeid rundt Ibsen-relaterte ting.
Oppmerksomhet har vaert rettet mot Ibsen i et Telemarksperspektiv. Det har lenge vaert kjent at Ibsen skal ha malt på Dalen i Telemark under en reise i 1840-årene. På 1990-tallet kom det et større arbeid fra Midt-Telemark med fokus på Ibsenfamiliens slektslinjer i områdene rundt Ulefoss. Ibsenforbundets lesesirkel ble etablert i 2017.
Motivet for 70 års kontinuerlig Ibsen arbeid handler selvfølgelig om Ibsen selv og hans diktning. Det store ønsket nå som nytt Ibsen-bibliotek kommer på plass i Skien, er aktivt å bidra til at Skien kan innta en tydelig rolle i Ibsen-arbeidet.
Er det realistisk av Skien på sikt å ta opp igjen planene om Ibsen-studier og dramatiker-studier i Ibsens hjemby? Er det mulig igjen å arrangere årlige Ibsen-kulturfestivaler?