Vi le­ver i en is­tid

Varden - - MENINGER - Pors­grunn Frp

Vi le­ver idag i en is­tid, en geo­lo­gisk pe­rio­de kjenne­teg­net ved at sto­re de­ler av klo­den er dek­ket av is.

Vi be­fin­ner oss for øye­blik­ket na­er midt­en av en re­la­tivt varm pe­rio­de av en el­lers kald tids­al­der, en in­ter­gla­si­al. Det har va­ert fle­re sli­ke de sis­te 750.000 åre­ne. De sto­re va­ria­sjo­ne­ne hen­ger sam­men med uli­ke fak­to­rer som kon­ti­nen­te­nes drift, hav­strøm­mer som ek­sem­pel­vis El Ni­no og La Ni­na. Vi­de­re va­ria­sjo­ner av jor­das ba­ne rundt sola, og hel­nin­gen i for­hold til sola. Så har vi solak­ti­vi­tet og kos­misk strå­ling, Med li­ten sol­flekk­ak­ti­vi­tet er det kaldt, ved mye sol­flek­ker blir det var­me­re på jor­den.

Kli­ma­et har svingt vold­somt de sis­te åre­ne, fra 900- til 1300-tal­let var det varmt, vi­kin­ge­ne drev jord­bruk på Grøn­land, det var varmt over hele klo­den. Eng­land had­de mid­del­havs­kli­ma, Sør-Nor­ge had­de kli­ma som Frank­ri­ke i dag. Va­e­ret har også svingt vold­somt. Fra vår­en 1315 til høs­ten 1322 reg­net det mer el­ler mind­re hele ti­den. Det ble hun­gers­nød, alt var øde­lagt. På 14-1500-tal­let var det også vold­som­me stor­mer der tu­sen­vis av men­nes­ker druk­net. Så kom det 250 år med kul­de fra 1500- til ut på 1800-tal­let. Is­bre­ene voks­te over hele verden.i 1828 var CO2 på 440 ppm i atmos­fa­eren, alt­så me­re enn nå selv om det ikke fan­tes bi­ler.

Men fra 1885 til 1940 var det varmt, sa­er­lig i 1930-åre­ne. Det sto­re om­sla­get kom i 1918. Da ble det sta­dig mil­de­re. Mid­del­tem­pe­ra­tu­ren fra no­vem­ber til mars er si­den om­sla­get i 1912 til 1918 ste­get med hele 7 gra­der, som­mer­tem­pe­ra­tu­ren med en grad. I 1930-åre­ne var det like lite is ved Sval­bard og Grøn­land som nå.

I Af­ten­pos­ten 17. au­gust 1937 står det: Pro­fes­sor Kurt We­ge­ner i et is­fritt Sval­bard. Han så ad­skil­li­ge for­and­rin­ger i fjor­der og sund. Der det før var umu­lig å kom­me frem på grunn av driv­is var det nå is­fritt i Horn­sund, Bell­sund og Is­fjord. 14. juli­bre­en Cross Bay had­de truk­ket seg mye til­ba­ke. I Af­ten­pos­ten 18. ok­to­ber 1937 sier skip­per Gus­tav Jen­sen på Blå­sel at selv i ok­to­ber var det is­fritt i al­le fjor­der, og al­le is­bre­er på Spits­ber­gen er gått kraf­tig til­ba­ke.

An­tark­tis har va­ert dek­ket av is i 30 mil­lio­ner år, Nord­po­len har va­ert det i 2,5 mil­lio­ner år. Klo­den har for­and­ret seg dra­ma­tisk, det er for­stei­ne­te pal­mer på Sval­bard. Det er fun­net ben­res­ter et­ter kro­ko­dil­ler i Rhi­nen, un­der ut­gra­vin­gen av me­tro­en i Lon­don fant de ben­res­ter et­ter ele­fan­ter og lø­ver.

CO2-hys­te­ri­et er ti­de­nes svin­del med juks og fan­te­ri. Det hele drei­er seg om big bu­si­ness. Man­ge fors­ke­re har truk­ket seg, de sier det er det ver­ste de har va­ert med på. Fals­ke un­der­skrif­ter, juks med tem­pe­ra­tu­rer. FNs klima­pa­nel inn­røm­mer nå feil. NASA har ma­ni­pu­lert tem­pe­ra­tur­data.

Når det gjel­der CO2 så sier Hen­rys lov at først så sti­ger tem­pe­ra­tu­ren, så øker CO2. i 1828 var det CO2 på 440 ppm og i 1942 et­ter de var­me 1930-åre­ne var CO2 på 440 ppm. Le­ser i dag sis­te må­ling i ok­to­ber nå i 2018 er CO2 på 406 ppm. Den sis­te er målt på Mau­na Lao på Ha­waii. De sier det­te er det høy­es­te som noen gang er målt. Hvor­dan er det mu­lig når den var på 440 ppm i 1828? Hvem har rett? På Ha­waii er det vel en selv­føl­ge at det er høyt si­den det er vel­dig varmt der. Som sagt først sti­ger tem­pe­ra­tu­ren, så CO2, Hen­rys lov. Dess­uten så er det so­len som var­mer opp ha­vet, ikke CO2.

Men­nes­ke­ne slip­per ut kun 4 pro­sent av CO2. og det har in­gen­ting med klima­end­rin­ger å gjø­re, det ord­ner klo­den selv, in­gen kan stop­pe det. Hvis man vil gjø­re noe med for­urens­ning som mon­ner, så bur­de man gi strøm til den nes­te mil­li­ar­den med men­nes­ker som ikke har strøm og fy­rer på bål. Da vil man bli kvitt mil­lio­ner av bål og stop­pe hugst som bi­drar til ør­ken­spred­ning.

FOTO: TO­RE MEEK / NTB SCANPIX

MERKER END­RIN­GER: Is på• en av fjor­de­ne på• Sval­bard. Sval­bard og Ark­tis er det om­rå­de i verden hvor klima­end­rin­ge­ne mer­kes mest og først. Det var like lite is i 1930-åre­ne som i dag, skri­ver ar­tik­kel­for­fat­te­ren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.