– Viktig med åpenhet om sorg
Maria Skaranger er en av høstens kritikerfavoritter der hun har levert den sterke romanen «Bok om sorg. (Fortellingen om Nils i skogen)».
Boken tar for seg hvordan det er å miste en bror på grunn av selvmord, og vi spør hvordan det egentlig er å vaere 25 år og skrive bok med et så vondt tema.
Tungt
Skaranger medgir at bokprosessen ikke har vaert enkel:
– Det har vaert utrolig tungt, så tungt at jeg i perioder ikke har skrevet noen ting. Men dette henger nok også sammen med min egen sorg. I perioder har jeg bare sett på TV-serier heledagen og ikke gått ut.
I boken møter vi en barnlig fortellerstemme.
– Det er så mye jeg-et i romanen ikke forstår, fordi verden har rast sammen for henne. Og for å holde det gående gjør hun hverdagslige ting, hun rydder og vasker og ser på hva de andre gjør. Unger forholder seg til verden på en helt annen måte enn voksne, barn skjønner alt og ingenting på en gang.
Det har vaert mye snakk om sorg denne høsten. Blant annet har Else Kåss Furuseth ledet et program om selvmord, og Maja Lunde har truffet en nerve med sin julekalenderbok om sorg.
– Det er fint med åpenhet rundt sorg, saerlig i former som ikke er nyhetsreportasjer, tenker jeg. I kunsten er det mulig å vise mer kompleksitet, sier Skaranger. Hun roser Kåss Furuseth for TV-satsingen.
– Hun snakker godt om selvmord og sorg nettopp fordi hun er pårørende. Men hun vender blikket utover til folk, hun snakker ikke bare om seg selv, men åpner for samtale. Det er så fint, sier forfatteren.
Selv fikk hun uvanlig mye oppmerksomhet da hun debuterte for tre år siden med «Alle utlendinger har lukka gardiner».
Hun var bare 20 år og fikk skussmål som: «Ung og viktig stemme» – samt «Hjerteskjaerende morsom roman fra Groruddalen».
– Får man prestasjonsangst av slikt, Skaranger?
– Jeg tror alle som skriver har prestasjonsangst når de skal gi fra seg en tekst. Saerlig rett etter debutboka var jeg stressa, jeg tenkte at jeg måtte gi ut noe nytt veldig fort. Men jeg har gode lesere rundt meg, som oppmuntrer meg og snakker med meg om teksten.
Selvbiografisk
Den nye boken virker på mange måter selvbiografisk.
– Det er nok flere elementer fra mitt eget liv i Nils-boka, men dette er en roman, jeg har jobba mye med at den skal ligne, og ikke-ligne på en roman. Om noen velger å se etter sammenfall mellom romankarakteren og meg, så tror jeg man har litt feil fokus. Det er i alle fall skuffende og kjedelig.