Har tatt med jobben hjem

Det startet med en auksjon og en gammel gressklipper. Nå har antikviteter blitt både yrke og lidenskap for Rui Hong, som har skapt seg et hjem med en helt unik stil.

Med den uvanlige kombinasjonen av kinesiske antikviteter, elegante bymøbler, en rik fargeskala og et hus som har sluppet unna det aller meste av brutal modernisering, er det ikke rart mange blir fascinerte av det helt spesielle hjemmet i Skien.

–Ja, det har hendt at naboene spør om besøkende kan få komme inn og kikke, forteller Rui Hong, som til daglig driver antikvitetsbutikken på Store Maela Gård.

Godt bevart

Det vakre huset fra 1885 ligger på en liten høyde, rett over det gamle jernbanesporet som fører inn til Skien sentrum. Hit flyttet Rui Hong og Egil Olav Kveum fra Larvik for fire år siden, etter å lenge ha vaert på jakt etter det riktige huset.

– Jeg måtte ha et sånt hus, med høyt tak og høyde dører. Hadde det ikke vaert det her, ville det fort blitt trist med denne stilen, sier Rui Hong. Han er også samleren av de to.

– Jeg begynte for noen år siden å samle på kinesiske antikviteter. Min far likte gamle ting og antikviteter, men i Kina er det kjempedyrt og vanskelig å finne. Det er mye enklere her i Norge.

Det glitrer i den store lysekronen i spisestua. Taket er svimlende høyt, og dekorert. Lite har skjedd med dette huset siden det ble bygget sent på 1800-tallet.

– Det var en dame som bodde her hele livet, i 90 år. Vi har forstått det sånn at det var hennes foreldre som fikk bygget huset. Hun var født her og bodde her helt til hun døde. Det er nok grunnen til at det er så godt bevart. Vanligvis ville nok noen ha «pussa opp» for lenge siden, fjernet de gamle, brede dørene og senket takhøyden. Heldigvis skjedde ikke det.

Hobby ble jobb

Blandingen framstår som ganske unik. I stua står en skinnsalong fra 60-tallet, som Rui fikk kjøpt for 200 kroner. De tunge, mørke kinesiske møblene står side ved side med lettere og mer elegante RuiHong norske bymøbler. Og overalt er det antikviteter, pyntegjenstander, lamper og vaser.

– Jeg tror det har blitt mer «lov» etter hvert, det å blande litt. Hadde det bare vaert kinesiske møbler her ville det blitt veldig tungt og mørkt. Så vi prøver å finne ting som går godt sammen.

Men ingen av de to startet som antikvitetshandlere. Egil Olav er helsefagarbeider. Rui kom til Norge for å studere, og har to mastergrader.

–Vi bodde på Toten i mange år, og det startet med at vi begynte å gå på noen auksjoner. Første gang dro vi på en liten auksjon ti minutter fra der vi bodde. Vi hadde ikke peiling og kjøpte masse skrot. Blant annet en sånn gammel gressklipper man må skyve på. Vi kjøpte den for en femtilapp bare fordi ingen andre bød på den, og vi brukte den aldri.

Men interessen våknet, og de fortsatte å gå på auksjoner og kjøpe antikviteter.

–Vi byttet ut mer og mer. Huset ble fullt. Så ble garasjen full og da ble det butikk. Nå er butikken full, så da blir det vel snart behov for lager. Forresten så er mange av møblene her fra Store Maela Gård. Vi gikk mye på auksjon der oppe før vi overtok selv.

Kunnskap

Ruis kunnskap om antikviteter har han tilegnet seg selv.

–Jeg er kanskje flink til å finne informasjon. De fleste som ser en figur de kanskje vil kjøpe, kikker bare på den. Men jeg leter etter opplysninger. Jeg leser det jeg kommer over, laerer om stilperioder og om hva ting egentlig er verdt. Sånn som da jeg kjøpte en gammel skål fra PP. Da måtte jeg lese meg opp på stempler, brenning og mønster. Jeg har holdt på med dette i noen år nå, men jeg laerer noe nytt hele tiden.

Spesielt når det gjelder kinesiske antikviteter kan det vaere vanskelig.

– Ofte er forfalskingene veldig gode. De kan også vaere gamle. Så hvis du betaler 20 000 kroner for en vase som du tror er verdt mange millioner, men så viser det seg at den bare er verdt 200 kroner, da har du tapt ganske mange penger.

Han peker på to tilsynelatende like vaser på gulvet.

–Den er gammel. Det er en kopi. Man må nesten bare laere seg forskjellen. Hvis ikke så ender man fort opp med å betale ganske mange penger for ting som ikke er så mye verdt.

Kina og Norge

Man skulle ikke tro at Norge skulle vaere et godt sted for å kjøpe kinesiske antikviteter, men det er det.

–Det var ganske mye kontakt mellom Norge og Kina på 20 og 30-tallet.

Han henter en tallerken med mønster av Den kinesiske mur.

–Denne er ikke gammel. Den ble gitt i gave til en ambassadør. Angivelig som takk for at han reddet live til en jente. Mange av dem som selger kinesiske gjenstander er nordmenn som har jobbet i Kina.

– Jeg har hørt at de som var ambassadearbeidere i Kina fikk gratis konteiner hjem til Norge da de var ferdige. Da endte de gjerne opp med å ta med seg alt mulig, forteller Egil Olav.

Og ikke en ubetydelig andel av disse gjenstandene har altså endt opp i Skien, i det hvite huset med det helt spesiell inventaret.