Lovstridige opptakskrav?
Dagens krav til fysisk kompetanse utelukker funksjonshemmede totalt fra å kunne kvalifisere seg til Politihøgskolen.
Den relevante lovgivninga er primaert Likestillings- og diskrimineringsloven av 2017. Formålet med loven er å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse. Med likestilling i loven menes likeverd, like muligheter og like rettigheter.
For å sitere lovens § 6: Diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse er forbudt. Ofte er det slik at forskjellige lovbestemmelser legger opp til skjønn og vanskelige vurderinger. Denne bestemmelsen gir ikke rom for tolkningstvil. Det er forbudt å diskriminere om man er funksjonshemmet. Både direkte og indirekte diskriminering omfattes av loven. Indirekte er diskrimineringen hvor en praksis eller betingelse stiller funksjonshemmede dårligere enn andre. Dagens krav til fysiske kompetanser setter funksjonshemmede dårligere enn andre. Faktisk blir de ikke bare stilt dårligere, men totalt utelukket fra å kvalifiseres til Politihøgskolen.
Et spørsmål er om dette forholdet er lovlig på noen måte. I § 9 stiller loven opp tre vilkår som kan rettferdiggjøre forskjellsbehandling. Loven sier at forskjellsbehandling ikke er i strid med forbudet i § 6 dersom den har (i) et saklig formål, (ii) er nødvendig for å oppnå formålet og (iii) ikke er uforholdsmessig inngripende overfor de som forskjellsbehandles.
Overfor de som skal arbeide ute i gatene, er det klart at de fysiske kravene bør og skal stilles. At en rullestolbruker ikke kan arbeide ute i gatene med blant annet utrykning, razzia og forfølgelse av innbruddstyver, er en selvfølge. At fysiske opptakskrav gjør at de i rullestol ikke har mulighet for dette har et saklig formål, og oppfyller for øvrig de tre vilkår i loven for saklig forskjellsbehandling. Til sammenligning kan ikke en kirurg vaere blind. Ei heller kan en lydmann vaere døv. Kjernen ligger i at det ikke lenger er saklig forskjellsbehandling når man må ha samme fysiske kompetanse for å arbeide inne på politihuset som etterforsker, gransker eller sitte på operasjonssentralen. Den saklige forskjellsbehandlinga omfatter kun de som ønsker å arbeide operativt ute i gatene. Det finnes mange forskjellige oppgaver innen politiet som ikke krever noen fysiske krav slik opptakskravene stiller som et minimum.
En klart mindre andel av de utdannede politibetjentene arbeider i det rent operative. Det store flertall arbeider inne på kontor. Når du blir ansatt i politiet er det ingen fysiske tester som du må bestå for å jobbe innen for eksempel etterforskning. Skal du arbeide ute i gatene, skal du imidlertid bestå en skyteprøve før du får lov til dette. I teorien har vi dermed ei ulogisk ordning, i og med at det legges så mye vekt på fysiske opptakskrav ved utdanningen; du må bestå de fysiske opptakskravene for å studere til å bli politi, men når du blir ansatt, er dette ikke lenger noe krav. Det er jo når man blir ansatt at jobben skal gjøres, og man har eventuelt bruk for sin fysiske kompetanse.
For å bli politi i Norge skal du etter opptakskravene gjennom en egnethetstest, hvor det er seks ulike kompetanser som skal vurderes. En av disse er åpenhet og inkludering. Kriteriet under dette er at man viser respekt og nysgjerrighet overfor annerledeshet, og er aktivt inkluderende. En annen viktig kompetanse er integritet. I dette ligger at man evner å handle og opptre på en saklig måte, og ut fra høy etisk bevissthet. Skal man legge informasjonen på Høgskolen sin hjemmeside til grunn, bør det vaere mange i politiet som vil ønske en eventuell endring velkommen.
Det å skulle endre dagens ordning vil vaere ressurskrevende og generelt åpne for en langvarig omstillingsprosess. Uansett er det slik at dersom man skulle konkludere med at menneskerettigheter er tilsidesatt ved denne ordningen, er det ikke nok å si at det vil kreve mye for å endre på situasjonen. Man MÅ endre. En mulig løsning er at istedenfor å måtte bestå de fysiske opptakskrav i utdanningen, kan man ha fag som datateknologi, økonomisk kriminalitet og andre alternativer for de i rullestol. På denne måten kan de med rullestol delta i et treårig utdannelsesløp uten å måtte bestå fysiske krav, og samtidig ha tilnaermet sam-