Har ventet i tre år på
Sykehuset mener 52-åringen har vaert sperret unødvendig inne på lukket psykiatrisk avdeling i tre år. De har ikke klart å få Skien kommune til å ta imot han.
Overlege Torkel Vang på Granli, sikkerhetsseksjonen ved sykehuset i Vestfold, beskriver det som et overgrep. – Han sitter innelåst på en institusjon. Det kan direkte tilbakeføres til Skien kommunes sendrektighet, sier han.
Vang har ansvaret for å bosette pasienten i hjemkommunen Skien. Det begynte sykehuset med i 2015. Men 52-åringen bor fortsatt bak lukkede dører på den psykiatriske sikkerhetsavdelingen i Sem.
– Skien kommune er den vanskeligste kommunen vi har med på gjøre. Det er ikke mulig å få til noe samarbeid med dem, sier overlege Torkel Vang
– Det er en påstand vi ikke kjenner oss igjen i. Vi har hele tiden vaert villige til å få på plass en løsning, men dette er en ny gruppe pasienter vi har liten erfaring med, sier kommunalsjef for helse- og velferd i Skien kommune, Erik Nordberg.
Skjøt mot pleiere
52-åringen fra Skien ble dømt til tvungent psykisk helsevern for drapsforsøk i 2013. Han skjøt med en avsagd hagle gjennom døra, mot to pleiere fra Sykehuset Telemark som kom for å hente han.
Fra før har mannen en lang historikk med vold, rus og psykiatri. Han har vaert innlagt på psykiatrisk avdeling 17 ganger, og har 20 tidligere dommer, blant annet for vold mot et eldre ektepar.
Da han ble dømt til tvungent psykisk helsevern var han diagnostisert som paranoid schizofren. Rettspsykiaterne mener han har en «dyssosiale personlighetsstruktur med klar psykopatiske trekk». De konkluderte med at faren for nye voldshendelser var betydelig – saerlig hvis han ruset seg og sluttet og ta medisinene sine.
52-åringen har ruset seg på amfetamin og tatt anabole steroider, som har økt hans aggresjonsnivå.
– Alt i alt mener de sakkyndige at det er høy risiko for gjentakelse av straffbare handlinger, het det i den rettspsykiatriske utredningen i 2016.
Retten opprettholdt dommen på tvungent helsevern både da, og på nytt våren 2018.
Sykehuset mener 52-åringen var ferdigbehandlet i 2015, tre år etter at han skjøt det potensielt drepende skuddet mot de to pleierne.
Den ansvarlige legen, Torkel Vang, har i sin årlige rapport om pasienten fra 2017 konkludert med at 52-åringen «har fra et sikkerhetspsykiatrisk perspektiv vaert ferdigbehandlet siden 2015.».
Siden da har det vaert konflikt mellom sykehuset og kommunen, nøkternt beskrevet slik av rettspsykiaterne: «Spesialisthelsetjenesten ønsker å starte botrening i bemannet bolig i kommunen, da de mener observanden er ferdig behandlet på døgnavdeling. Kommunen på den andre siden anser at observandens tilstand fortsatt er preget av symptomer på både psykose, rus og dyssosialitet, med høy grad av risiko for ny, alvorlig kriminalitet. Kommunen ser vanskelig for seg hvordan de kan bosette observanden på en forsvarlig måte med hensyn til hans, personalets og befolkningens sikkerhet. Kommunen anser at forebygging av ny vold er så komplisert at sannsynligheten er høy for at observanden ikke blir ivaretatt på en forsvarlig måte før det allerede har skjedd volds- eller trusselepisoder i boligen.»
Nytt forsøk
Bosettingen i Skien var sist planlagt sommeren og høsten 2018. Forutsetningen var en kommunal bolig, med tett oppfølging både fra spesialisthelsetjenesten og kommunen. Hvis 52-åringen brukte rusmidler, ikke tok medisiner eller utsatte noen for vold eller trusler skulle han rett tilbake til sykehuset.
– Samfunnssikkerheten kommer først, før pasientens interesse av å bo ute i samfunnet, sier Torkel Vang.
52-åringen hadde en bolig, men det ble ikke noe av flyttingen fra sykehuset, og han mistet boligen.
– Jeg skjønner ikke problemet, hva er det som er så forbannet vanskelig, spør en oppgitt Torkel Vang.
Nå har kommunen tilbudt 52-åringen en annen bolig, en vanlig kommunal bolig et sted i Skien.
– Jeg kan ikke kommentere status, men vi har hele tiden vaert innstilt på å skaffe både bolig og nødvendig helsehjelp, tilpasset pasientens behov, sier kommunalsjef for helse- og velferd i Skien, Erik Nordberg.
På generelt grunnlag sier han at det viktigste for kommunen er at de kan gi pasienten et forsvarlig og helhetlig helsetilbud, men at de også må ta hensyn til