Skal bo i det fri
Er det trygt å bosette syke personer som har utført brutal kriminalitet?
52-åringen har bodd tre unødvendige år på lukket avdeling, fordi Skien kommune vegret seg for å ta han imot. Han er en av flere dømte til tvungent psykisk helsevern som skal bosettes i det fri.
Det er fire av dem i Telemark, mennesker som er dømt til tvangsbehandling for drap og vold. Politiet etterforsker nå flere personer de vurderer å fremme sak mot for å få dem dømt til tvungent psykisk helsevern.
Domfelte til psykisk helsevern er pasienter, ikke fanger. De blir innelåst på psykiatriske sikkerhetsavdelinger når de har gjort alvorlige forbrytelser, men det psykiatriske behandlingsapparatet prøver å få dem ut i samfunnet igjen så snart det er medisinsk forsvarlig.
I mange tilfeller skjer det kort tid etter at de er dømt. Da har de allerede vaert til tvangsbehandling i lang tid mens forbrytelsen har blitt etterforsket. Når dommen faller har psykiaterne ofte allerede begynt planlegging for at de skal bosettes i det fri.
Pasientene kan vaere bosatt utenfor sykehus innen et år etter at de er dømt for et drap. Legen har lov til å slippe dem ut allerede tre uker etter dom.
Dette er en ønsket utvikling. Syke skal ikke sitte innesperret lenger enn nødvendig. De blir ikke friskere av å bo bak låste dører.
Bor utenfor sykehus
Pasientene behøver ikke å vaere friskmeldt før de bosettes i det fri. De er fortsatt underlagt dom til tvungent psykisk helsevern, mange må behandles for psykoser og schizofreni selv om de er utenfor sykehuset. Det er risiko for at de utfører ny vold, hvis de sprekker på rus, ikke tar medisinene sine eller utsettes for uforutsette belastninger.
– Det er et dilemma, en balanse mellom samfunnsvern og pasientens interesser, sier overlege Torkel Vang.
Han er jobber på psykiatrisk avdeling ved sykehuset i Vestfold, sikkerhetsseksjonen på Granli, der også flere av pasientene fra Telemark behandles.
Norge 2019: Ved årsskiftet var antallet personer på dom til tvungent psykisk helsevern 214, rundt halvparten av dem er innesperret. I 2017 var antallet 200 mennesker i Norge, 118 av dem bodde på en åpen eller lukket avdeling på en helseinstitusjon. Antallet som dømmes til tvungent psykisk helsevern øker med rundt ti prosent i året.
Skien 2019: 30-åringen, som var tiltalt for drapet i Odins gate i juli 2019, venter på å få flytte ut fra psykiatrisk sikkerhetsavdeling. Påtalemyndigheten ville ha han dømt til tvungent psykisk helsevern, men han ble frikjent. Helt uavhengig av utfallet av rettssaken hadde sykehuset allerede planlagt at han uansett skal bosettes i en leilighet i Skien i løpet av første halvår i 2019 – innen et halvt år etter dommen.
De dømte
Dette er de som er dømt til tvungent psykisk helsevern i Telemark:
▶ En 52 år gammel mann som skjøt mot to pleiere med en avsagd hagle gjennom en dør. Han ble dømt til tvungent psykisk helsevern for drapsforsøk i 2013. Allerede i 2015 ønsket psykiatrien å bosette han i Skien, utenfor institusjon (se egen sak).
▶ En 47 år gammel kvinne som i 2015 dømt til tvungent psykisk helsevern etter å ha drept John Gerhard Steen i Bamble med hundre knivstikk. Bor fortsatt på psykiatrisk sykehus.
▶ En schizofren mann i 50-årene, som tror han er leiesoldat, og som i 2016 ble dømt til tvungent psykisk helsevern for blind knivvold mot en skoleelev på bussen. Bor fortsatt på psykiatrisk sykehus.
▶ En mann i 50 åra fra Notodden som i 2016 ble dømt til tvungent psykisk helsevern for bildrap, etter at han i psykotisk tilstand drepte en tinndøl i et selvmordsforsøk med bil. Ukjent bostatus.
Flere aktuelle
Begge de to siktede etter brannen og drapet i Gamlegrensa i Skien høsten 2017 er erklaert strafferettslig utilregnelige, og vil trolig bli tiltalt med sikte på dom til tvungent psykisk helsevern. Begge vil vaere aktuelle for bosetting når helsetilstanden tilsier det. Den drapssiktede 31-åringen har hatt betydelig bedring på psykiatrisk sikkerhetsavdeling. Den medsiktede 28 år gamle kvinnen har vaert tvangsinnlagt og avruset på Borgestadklinikken.
Politiet vurderer dom til tvangsbehandling for flere gjengangerkriminelle, psykisk syke som har gjort gjentatte grove skadeverk, notoriske tyverier og blotting. Mannen som drepte Terje Mjåland (23) fra Skien og skadet fire andre, i det såkalte trikkedrapet i Oslo i 2004, er for lengst bosatt i det fri. Han er fortsatt under dom for tvungent psykisk helsevern, men bor fritt i en leilighet i Oslo.
Selv om de er dømt for de groveste forbrytelsene som finnes har ikke politi, påtalemyndighet eller kriminalomsorgen nesten noe påvirkning på hva som skjer med dem.
– De er ikke dømt til straff. De er dømt til behandling. Det er opptil den faglig ansvarlige på institusjonen å vurdere når de kan bosettes utenfor institusjonen, sier daglig leder for Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern, Marthe Pihlstrøm Strømsnes.
Er det farlig?
Er det farlig å få disse menneskene bosatt i naermiljøet ditt?
– Nei, mener overlege Torkel Vang, ansvarlig for å følge opp pasienter som blir bosatt utenfor institusjon i hele Vestfold og i Skien.
– I løpet av de siste sju årene har vi ikke hatt et eneste voldstilfelle med noen av dem, sier Vang.
– Det bygges systemer rundt disse pasientene for at det skal vaere trygt, sier Lars Ødegård, klinikksjef på Klinikk for psykisk helse og rusbehandling ved Sykehuset Telemark.
Sikkerhetsavdelingen ved Sykehuset Telemark har ansvar for de fleste pasienter fra Telemark som er blir dømt til tvangsbehandling. Det er ikke mange, men de er ressurskrevende.
– Vi ser utfordringer i dette, fordi det blir flere av dem, sier Ødegård
Flere lokalmiljøer i Skien har reagert på kommunal bosetting av personer med rus- og psykiatriproblemer. For to uker siden hadde kommunen møte med Lokalutvalgenes fellesråd om to konkrete problemadresser i Skien.
– Folk er bekymret og skeptiske. Det er naturlig å føle seg utrygg for dette, sier Arne Sandland, leder av Skotfoss lokalutvalg.
Sikkerhetsavdelingene har et strengt regime rundt de bosatte pasientene som er dømt til tvangsbehandling.
– Vi har null toleranse for rus, vold og trusler, pasientene må ta medisiner og holde alle avtaler med helsevesenet og ha en lite psykotisk atferd. Brudd på vilkårene fører at de blir hentet rett tilbake på institusjon, sier Vang.
Politiet har en kriseplan for hver enkelt av dem.
– Jeg skjønner at folk kan bli bekymret når domfelte kommer ut etter kort tid. Ingen kan forutse alle handlinger i framtida, men det er trygt å bo i Grenland, sier påtaleansvarlig ved Grenland politistasjon, Guro Siljan.