ANDRE MENER

▶ Nå spør flere norske idrettsprofiler om langrennssporten, og saerlig på internasjonalt elitenivå, har lagt storhetstiden bak seg. Langrenn på internasjonalt toppnivå er et underholdningsprodukt det har en verdi å ta vare på, men langrenn betyr tross alt mest når det er en aktivitet folk driver med, ikke bare underholdning.

Skiforeningen vet at aktiviteten er utrolig høy. 20 cm snø skaper de suverent viktigste tur- og treningsmulighetene vinterstid i Norge. Folk flest går på ski, og de aller fleste går ganske sakte. De har ett par ski i boden, to typer smøring, og de drar anorakken over hodet før

de går ut døren.

Viktigst er å sørge for at alle barn kan laere å gå på ski. For markafolk er en skitur ensbetydende med naturopplevelse, velvaere og trening. Langrenn i sin enkleste form gir bedre livskvalitet. Skal langrenn fortsatt vaere nasjonalsport om 20 år, er det dette vi må ta vare på. Erik Eide, generalsekretaer i Skiforeningen, på nrk.no/ytring

Viltre og ødeleggende albuer er et økende og bekymringsfullt problem. Det hjelper ikke at spilleren prøver å lure dommeren ved å slenge albuen i nesen på en stakkar mens han selv ser en annen vei. Og hva med de spillerne som Gud har gitt ekstra brusk på bekostning av hjerne, noe som tillater dem å kaste seg inn i hodedueller som brunstige moskusokser? Jeg skjønner at det er vanskelig å se forseelsen der og da. Men hva med etterpå, og da basert på video-opptak? Så lenge synderne ikke straffes fortsetter grisespillet. Alle vet at penger har inntatt fotballen, og store pengepremier og troféer trumfer bestandig moral og anstendighet. I ishockey har det i alle år vaert vanlig at en slåsskjempe blir sendt ut på isen for, med alle midler, å skade en teknisk briljant motstander. Men vil vi ha det slik i fotballen? Knut Smistad, på nordnorskdebatt.no