Presset øker på Maduro
Europeiske stormakter har bestemt seg for å anerkjenne opposisjonsleder Juan Guaidó som midlertidig president i Venezuela. Norge inntar en mer forsiktig linje.
Etter at president Nicolás Maduro i helgen nektet å følge opp et krav fra sju EU-land om å lyse ut nyvalg, gikk 19 EU-land mandag til det skritt å kunngjøre offentlig at de aksepterer Guaidó som Venezuelas fungerende president.
De som støtter erklaeringen er Danmark, Spania, Portugal, Tyskland, Storbritannia, Nederland, Frankrike, Ungarn, Østerrike, Finland, Belgia, Luxembourg, Tsjekkia, Latvia, Litauen, Estland, Polen, Sverige og Kroatia.
– I henhold til bestemmelsene i Venezuelas grunnlov, erkjenner de og støtter at Juan Guaidó, presidenten i den demokratisk valgte nasjonalforsamlingen, er midlertidig president i Venezuela, slik at han kan utlyse fritt, rettferdig og demokratisk presidentvalg, heter det i uttalelsenfra de 19 europeiske landene.
– Venezuelanerne har rett til å uttrykke seg fritt og demokratisk, tvitret Frankrikes president Emmanuel Macron mandag formiddag.
Diplomatisk knyttneve
Det er fortsatt Maduro som reelt sett sitter med makten i Venezuela, og det er uvisst hvilken virkning EU-landenes diplomatiske knyttneve vil få. Folkerettseksperter mener slike virkemidler bør brukes med varsomhet.
– Et skifte i et land skal og må skje i henhold til et lands grunnlov og nasjonale lovgiving, framholder folkerettsekspert Mads Harlem overfor NTB.
EUs 28 medlemsland prøvde mandag å samle seg om en felles erklaering om støtte til Guaidó, men ifølge nyhetsbyrået DPA ble den blokkert av Italia, som har vegret seg for å gå like langt i støtten til Guaidó som andre europeiske land.
Forsiktig norsk linje
Også Norge sier nei til å anerkjenne Guaidó som president.
– Norge har som tradisjon å anerkjenne stater, ikke regjeringer, uttaler utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).
Hun legger til at Norge hele tida har gitt uttrykk for støtte til Juan Guaidó som valgt og legitim leder for nasjonalforsamlingen i Venezuela. Men anerkjennelse som fungerende president får han ikke, til tross for at våre naboer og naermeste allierte nå har gitt ham denne anerkjennelsen.
Kan vaere grunnlovsstridig
Norges forsiktige linje kan vaere klok, mener Harlem.
– Det å kreve et skifte er alvorlig. Når man går ut og krever en presidents avgang, må man ikke bare se på hva som er opportunt, sier han.
Guaidó utropte seg selv til president for snart to uker siden, men har fortsatt liten reell makt og tilsynelatende lite støtte fra landets vaepnede styrker.
Ifølge den amerikanske jussprofessoren Noah Feldman er Guaidós forsøk på å fjerne Maduro i strid med den venezuelanske grunnloven.
Trusler fra USA
Det hvite hus har både anerkjent Guaidó som midlertidig president og oppfordret venezuelanske militaere til å vende seg mot Maduro. USAs president Donald Trump har i tillegg innført sanksjoner mot Venezuelas statlige oljeselskap og truet med å sende amerikanske soldater til landet.
Også Storbritannia vurderer nå å innføre sanksjoner mot Venezuela, ifølge en talsmann for statsminister Theresa May.
Maduro hevder på sin side at USA er i ferd med å forberede et kupp i Venezuela. Mandag fortalte han i et intervju med det italienske TV-kanalen TG24 at han har bedt paven om å bidra til å få i gang en dialog med opposisjonen i landet og at han håper på en positiv respons.
I intervjuet appellerer han også til Europa om ikke å «bli dratt med av galskapen» til Trump. Ifølge Maduro risikerer Venezuela borgerkrig hvis ikke Vesten stanser sin innblanding. (NTB)