Bokmålsfolk må våkne

Vi som har riksmål/bokmål som hovedmål, kan laere noe av nynorskfolk. De er flinke til å verne om og pleie målformen sin.

Bokmålsfolk, derimot, tar språket sitt for gitt. Det burde de ikke. Tvert imot burde de få øynene opp for at også flertallsmålformen og den mest utbredte varianten av norsk er under press. En stor rapport fra Språkrådet roper varsko om hvordan globalisering, press fra engelsk, innvandring og hurtig teknologiutvikling skaper nye utfordringer for det norske språkets posisjon.

Nettopp derfor har Riksmålsforbundet oppfordret til en bred språkdugnad i alle samfunnssektorer og på tvers av politiske partiskiller. Nå handler det ikke om strid mellom målformer og ordformer, men om selve det norske språkets fremtid i en globalisert verden. Det betyr at vi må slutte med vanetenkningen som får oss til å avgrense språkspørsmål til kultursektoren. Selvfølgelig angår språket hele samfunnet; vi bruker det jo alle hver eneste dag. Likevel blir viktige språkproblemer underkommunisert.

For eksempel var det en finsk håndverker som først gjorde meg oppmerksom på hvor farlig det kan vaere på norske anleggsplasser fordi bygningsarbeidere ikke har et felles språk å kommunisere på. Ulykker kan fort skje på grunn av misforståelser. Lignende språkproblemer er også velkjent innen helsesektoren. Dette er ikke overraskende når vi vet at de ca. 370.000 innvandrerne fra EU/EØS-land hverken har rett eller plikt til norskopplaering. Må det en dødsulykke til for at vi forstår alvoret i situasjonen? Her må både arbeidslivets organisasjoner og myndighetene gå sammen om å finne løsninger.

Heldigvis har vi fått en bred forståelse for hvor viktig god norskopplaering er for integreringen av innvandrere. Det demrer også for nordmenn at språket vårt, vår identitet og viktigste kulturverdi, står overfor andre utfordringer enn dem vi har vaert vant til å bale med. For eksempel at YouTube er vinneren i mediebruken blant ungdom mellom 12 og 17 år med en ukentlig dekning på 92 prosent. Og på YouTube er det engelsk som ruler.

Det er slike utfordringer vi nå må stå samlet for å møte. En forutsetning er da at vi viser gjensidig respekt for hverandres målform. Dessverre henger noen ennå igjen i forrige århundres språkstrid og mener f. eks. at riksmål/bokmål er for dansk. Dette kom senest frem i debatten om nynorsk eller bokmål i Vestfold og Telemark. Det er på høy tid å parkere slike vrangforestillinger. Dagens flertallsmålform har vaert morsmål og språklig identitet for nordmenn gjennom mange generasjoner. Kanskje bokmålsbrukere er blitt for slappe av medgang. Men nå er språket i fare. Bokmålsfolk burde engasjere seg mer for morsmålet sitt og slå ring om det, for godt norsk kommer ikke av seg selv.