Myter om private barnehager
Venstresiden i norsk politikk prøver med sin retorikk å holde liv i myter om private barnehager som ikke har rot i virkelighetens verden. Telemarks SV-politikere er også i høy grad bidragsytere i så måte.
Fylkesordførerkandidat Ådne Naper (SV) bruker, i sitt leserinnlegg i Varden den 30. januar om profitt i private barnehager, en retorikk som er så polariserende og full av faktafeil at det skaper konflikter ingen kan vaere tjent med. Den største feilen Ådne Naper gjør er at han unnlater å ta med kostnadsforskjellene i bygging, vedlikehold og drift av barnehagene.
Private Barnehagers Landsforbund (PBL) fikk i 2017 utarbeidet to rapporter om forskjeller mellom kommunale og private barnehager. Alle rapporter er enten offentlig eller privat finansiert i en hensikt, så resultatene må leses med det som bakgrunn, men de to selskapene som har utarbeidet dem, Agenda Kaupang og Rambøll er så anerkjente at man må anta at alle fakta er tatt med i rapportene.
Rambøll Management Consulting (RMC) publiserte i juni 2017 en rapport om byggekostnader i private og kommunale barnehager som konkluderte med at en privat barnehageplass i perioden 2013-215 kostet 276.000,- mens en kommunal plass kostet 352.000,- en forskjell på 28%. I tillegg var tomteprisene lavere for de kommunale barnehagene da de fleste var eid av kommunen selv. Totalt har det offentlige spart 228 mill. kroner i denne perioden på at nye barnehageplasser er bygget i privat regi.
Agenda Kaupang publiserte mai 2017 en rapport som ser på kostnadsforskjellen. Konklusjonen her er at utgifter pr. oppholdstimer, i perioden 2008 – 2016, er høyere i kommunale barnehager enn i private barnehager. Totalen viser at det offentlige sparer ca. 2 milliarder hvert år på å bruke private barnehager.
PBL organiserer 1.940 av landets ca. 3.100 private barnehager og har hovedavtaler, tariffavtaler, pensjonsavtaler, lønnsvilkår og et personalsystem som slår bena unna flere myter som «økt profitt til eierne skapes også ved at man har flere barn per ansatt, lengre åpningstid uten flere ansatte, mindre bruk av faglaert arbeidskraft, lav bemanning eller at man ikke setter inn vikar ved fravaer. Lønns- og arbeidsvilkårene er ofte dårligere enn i kommunale barnehager». Telemarkforskning peker på to forhold i sine analyser: 1. At store kjeder ser ut til å ha lavere kostnader. Årsaken kan vaere lavere bemanning, noe som antagelig vil bli utjevnet etter innføring av den nye bemanningsnormen. 2. At overskuddet er større for private barnehager der det kommunale tilskuddet er størst, altså der de kommunale barnehagene har størst kostnadsnivå.
De fleste private barnehager er organisert som AS. Disse vil, naturlig nok, forsøke å akkumulere egenkapital over tid. Da blir de også mer attraktive for potensielle kjøpere. Utdanningsforbundet så på profitten fra private barnehager i 2015 og kom til at den totalt for alle AS (ca. halvparten av litt over 3.000 private barnehager i Norge) var 50 millioner, 84 millioner for årene 2013-2015. Den største gevinsten kommer fra salg av barnehager. Det er riktig som Signy Gjaerum, bystyrerepresentant Skien V, skriver i et leserinnlegg i Varden 30. januar at dette ikke er offentlige penger, men lån i finansinstitusjoner.
Tilsyn er viktig. Det oppdages stadig at noen forsøker å utnytte systemene til egen fortjeneste. Dette skjer også i barnehagesektoren. Nylig var det en sak i Halden hvor kommunen har utstedt et krav om tilbakebetaling av nesten 2,8 millioner kroner fra to barnehager. Åpenhet og transparente systemer er viktig for å kunne avdekke svindel så raskt som mulig.
Utbytte-debatten er en avsporing. Foreldrene er opptatt av trivsel i form av stimulerende laeringsmiljø og en variert hverdag, samt sikkerhet for barna. Det jeg håper vi er enige om er at barnehagene skal bygges og driftes til barnas beste, ikke for å tjene mest mulig penger, men; at uten privat drevne barnehager hadde vi heller ikke hatt full barnehagedekning i Norge. Så viser det seg også at samfunnet i tilfelle det hadde vaert slik, ville tapt store summer både under bygging og i drift.
Tilfredshet alene er ikke nok til å bedømme kvaliteten på en barnehage, men når alle undersøkelser, statistikk og rapporter peker samme vei, så er det ikke en diskvalifikasjon om noe av det samfunnet sparer på sunn konkurranse går til fortjeneste for privat initiativ. Velferd er ikke bare det offentliges ansvar, men vår felles oppgave.