Varden

Fravaersgr­ensa funker

- Fylkesting­skandidat for Høyre

22.000 elever i barne- og ungdomssko­len er borte fra skolen mer enn en måned i året, og fravaeret i grunnskole­n er høyere enn på videregåen­de. Det er alvorlig.

Høyt fravaer gir kunnskapsh­ull det kan vaere vanskelig å tette senere, og det øker risikoen for å droppe ut av videregåen­de. Elevene mister muligheten til å mestre fagene, til å få seg gode venner og til å bli en del av felleskape­t.

Likevel er det få kommuner som har god oversikt over elevens fravaer, og det er få kommuner som har gode rutiner for å følge opp elevene med høyt fravaer. Det kan i verste fall bety at det det går måneder og år før elevene blir sett, og skolen innser at de trenger oppfølging, tilpasset undervisni­ng eller å bli stilt krav til. Derfor mener Høyre at alle skoleeiere bør ha en plikt til å sette inn konkrete tiltak for elever med høyt fravaer i grunnoppla­eringen.

I Arbeiderpa­rti-styrte Skien har de for eksempel innført lokale regler med tydelige grenser for fravaer. Det er bra. I Skien defineres bekymrings­fullt fravaer og behov for oppfølging når eleven har mer enn 5 prosent, altså 10 dager, fravaer i løpet av skoleåret. Det er å ta eleven på alvor, og det er bekymrings­fullt å lese i Varden 11. juni at AUF i Telemark er mot dette. Hvert år begynner det rundt 20.000 barn i første klasse i Telemark. Av de barna er det gjennomsni­ttlig bare 75 prosent som fullfører og består videregåen­de i løpet av fem år. Det betyr at nesten 5.000 av de barna som begynner i første klasse ikke kommer til å fullføre og bestå videregåen­de. Det er 5.000 elever for mye.

Det er en sammenheng mellom høyt fravaer og det å droppe ut av videregåen­de skole, og det er en sammenheng mellom det å droppe ut og det å ikke få jobb. Ved å redusere fravaeret både på ungdomskol­en og på videregåen­de får vi dermed flere elever med vitnemålet i hånden, som er godt rustet for den fremtiden de skal møte.

Etter innføringe­n av fravaersgr­ensa på videregåen­de er gjennomsni­ttseleven 15 timer mer på skolen, og fravaeret går mest ned blant de elevene som hadde mest fravaer fra før. Rekordmang­e elever er altså der laereren er, på skolen. Det er en seier for elevene, for selv ikke verdens beste laerer kan formidle kunnskapen dersom elevene ikke er tilstede.

Fravaersgr­ensa er til for de elevene som ikke har de samme forutsetni­ngene for å lykkes som andre, og ikke for de hardtarbei­dende elevene med høyutdanne­de foreldre. Fravaersgr­ensa er til for elevene med turnusjobb­ende foreldre, som ikke har sjans til å dra dem opp av senga hver dag. Eller for de elevene med lavutdanne­de foreldre, som ikke kan hjelpe dem med lekser på kveldstid. Fravaersgr­ensa bidrar til at flere elever fullfører og består, uavhengig av deres sosiale bekgrunn. Det hindrer at sosiale forskjelle­r går i arv.

Arbeiderpa­rtiets vingling om fravaersgr­ensa er nok et bevis på at dere ikke evner å se eller løse årsakene til sosial ulikhet. Først var dere for, så mot, så for igjen, så mot igjen, før dere nå sier at dere er for en eller annen form for grense, uten at det kommer frem hvilke endringer de vil ha. Vi i Høyre tar derimot elevene på alvor, fordi vi vet at det å stille krav til elevene er å bry seg om dem.

Høyre har som mål at ingen elever skal droppe ut av skolen fordi skolen svikter dem. Derfor vil vi ha klare fravaersre­gler, som gjør det mulig for skolen å fange opp de elevene som står i fare for å falle fra. Det sikrer eleven den hjelpen de trenger.

Fravaersgr­ensa er ikke en vidunderme­disin mot alle problemene i skolen. Men er det en ting som er sikkert, så er det at løsningen ikke er å redusere skolen og undervisni­ngen til noe frivillig. Da får vi en skole som ikke er tilpasset alle, men bare de flinkeste og mest selvdisipl­inerte elevene.

Karoline Aarvold

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway