Fravaersgrensa funker

22.000 elever i barne- og ungdomsskolen er borte fra skolen mer enn en måned i året, og fravaeret i grunnskolen er høyere enn på videregående. Det er alvorlig.

Høyt fravaer gir kunnskapshull det kan vaere vanskelig å tette senere, og det øker risikoen for å droppe ut av videregående. Elevene mister muligheten til å mestre fagene, til å få seg gode venner og til å bli en del av felleskapet.

Likevel er det få kommuner som har god oversikt over elevens fravaer, og det er få kommuner som har gode rutiner for å følge opp elevene med høyt fravaer. Det kan i verste fall bety at det det går måneder og år før elevene blir sett, og skolen innser at de trenger oppfølging, tilpasset undervisning eller å bli stilt krav til. Derfor mener Høyre at alle skoleeiere bør ha en plikt til å sette inn konkrete tiltak for elever med høyt fravaer i grunnopplaeringen.

I Arbeiderparti-styrte Skien har de for eksempel innført lokale regler med tydelige grenser for fravaer. Det er bra. I Skien defineres bekymringsfullt fravaer og behov for oppfølging når eleven har mer enn 5 prosent, altså 10 dager, fravaer i løpet av skoleåret. Det er å ta eleven på alvor, og det er bekymringsfullt å lese i Varden 11. juni at AUF i Telemark er mot dette. Hvert år begynner det rundt 20.000 barn i første klasse i Telemark. Av de barna er det gjennomsnittlig bare 75 prosent som fullfører og består videregående i løpet av fem år. Det betyr at nesten 5.000 av de barna som begynner i første klasse ikke kommer til å fullføre og bestå videregående. Det er 5.000 elever for mye.

Det er en sammenheng mellom høyt fravaer og det å droppe ut av videregående skole, og det er en sammenheng mellom det å droppe ut og det å ikke få jobb. Ved å redusere fravaeret både på ungdomskolen og på videregående får vi dermed flere elever med vitnemålet i hånden, som er godt rustet for den fremtiden de skal møte.

Etter innføringen av fravaersgrensa på videregående er gjennomsnittseleven 15 timer mer på skolen, og fravaeret går mest ned blant de elevene som hadde mest fravaer fra før. Rekordmange elever er altså der laereren er, på skolen. Det er en seier for elevene, for selv ikke verdens beste laerer kan formidle kunnskapen dersom elevene ikke er tilstede.

Fravaersgrensa er til for de elevene som ikke har de samme forutsetningene for å lykkes som andre, og ikke for de hardtarbeidende elevene med høyutdannede foreldre. Fravaersgrensa er til for elevene med turnusjobbende foreldre, som ikke har sjans til å dra dem opp av senga hver dag. Eller for de elevene med lavutdannede foreldre, som ikke kan hjelpe dem med lekser på kveldstid. Fravaersgrensa bidrar til at flere elever fullfører og består, uavhengig av deres sosiale bekgrunn. Det hindrer at sosiale forskjeller går i arv.

Arbeiderpartiets vingling om fravaersgrensa er nok et bevis på at dere ikke evner å se eller løse årsakene til sosial ulikhet. Først var dere for, så mot, så for igjen, så mot igjen, før dere nå sier at dere er for en eller annen form for grense, uten at det kommer frem hvilke endringer de vil ha. Vi i Høyre tar derimot elevene på alvor, fordi vi vet at det å stille krav til elevene er å bry seg om dem.

Høyre har som mål at ingen elever skal droppe ut av skolen fordi skolen svikter dem. Derfor vil vi ha klare fravaersregler, som gjør det mulig for skolen å fange opp de elevene som står i fare for å falle fra. Det sikrer eleven den hjelpen de trenger.

Fravaersgrensa er ikke en vidundermedisin mot alle problemene i skolen. Men er det en ting som er sikkert, så er det at løsningen ikke er å redusere skolen og undervisningen til noe frivillig. Da får vi en skole som ikke er tilpasset alle, men bare de flinkeste og mest selvdisiplinerte elevene.

Karoline Aarvold