Midtsommer, men ikke midt på sommeren

Sjølvaste St. Hans, midtsommer blant venner, har en tendens til å havne på feil dag. I år er det spesielt utgjort. En søndag, liksom! Det er temmelig spesielt at en dag som handler om ikke å sove bort sumarnatta havner nøyaktig på dagen før blåmandag. Det skjer etter at vi både har hatt fredag og lørdag til utstrakt hygge.

Nå er det muligens noen som mener at skal man svi pølser, så kan det like gjerne skje 22. juni. Eller for den saks skyld helga før det igjen. Dessuten blir det sikkert dårlig vaer, som den optimistiske laereren min pleide å si. Som litt veslevoksen pleide jeg å spørre om han hadde noen planer for ferien.

Og det hadde han svaert sjeldent. Men så viste det seg at den ene sommeren, 1976, ble ganske varm, for å si det mildt. Laereren, med åtte ukers ferie og alltid full kontroll på den store gangetabellen, tok for en gangs skyld feil. Det ble, mot alle odds, slett ikke bare dårlig vaer.

Det heter seg at midtsommeren kommer midt på sommeren, men det er nok ganske feil. Det er som kjent i august og september at det begynner å dra seg til med gode temperaturer. Dessuten er det alltid noen fine dager i november.

Mye av det fine sommervaeret har vi allerede hatt, i april og mai. Uten at vi feiret sommeren av den grunn. Er det 20 grader i april, så har man generelt sett liten glede av det. For man sitter jo bare der og venter på at Kong Vinter skal slå tilbake. Vi har funnet fram tøyskoene, men står klar til å rykke ut med snøskuffe og polvotter. Men vi som opplevde sommeren i 1976, den som Bryan Adams synger så vent om, kan kose oss med minnene og glede oss til noen varme og fine dager i oktober.