Teater på kirkgården
Det er et halsbrekkende prosjekt å fortelle byens historie fra kirkegården. Grenland Friteaters «La ankeret falle – jeg er i havn» kommer ned på beina.
Et Stedsans hvor stedet er felles, men menneskeskjebnene trekker handlingen framover er utvilsomt spennende teater. Som i alle Stedsans-forestillinger, er det små tablåer som spilles ved hvert stoppested. Denne gangen er det graver publikum benkes rundt, og så en liten fløyte som trekker publikum videre.
En rød tråd spilles av en liten kardinal kledd i blodrød pavehatt og blonder. Så fullstendig på snei, for hva gjør en høytstående katolsk prelat innimellom protestantiske gravstøtter? Den lille vrien lager noen ubetalelige morsomme episoder hvor Guandaline Sagliocco spiller ut hele sitt vittige repertoar.
Tragiske skjebner
Ellers blir vi presentert for dramatiske skjebner. Som kaptein Ole Engelstad som skulle vaert med Roald Amundsen til nordpolen som hans nestkommanderende. I stedet døde han bare 33 år gammel og er gravlagt ved en av de største støttene på Østre Porsgrunn kirkegård. Tobias Vik og Svend Erichsen leverer et praktfullt teater.
Så videre forbi den gale kardinalen, og der i et veikryss sitter Bård Henrik Bosrup og spiller Bach på sin cello. Vakkert.
Lenger opp i skråningen finner vi graver til dem som døde på grunn av jobb i industrien. Også nonnene våre da, som kom hit etter alle de katolske porselensarbeiderne, og selvsagt historien om alle dem som fikk en våt grav, men aldri et gravsted på kirkegården.
Fra havet og inn i kirken
Det er hav av historier å ta av, og naturlig nok bare en håndfull vi blir servert. Med oss på ferden har vi et Omvandrende Orkester ledet av Guttorm Guttormsen, men selvsagt er også Frelsesarmeen med. Graverne med «to be or not to be» – praktfullt av Gunn Inger Aareskiold og Lena Barth Aarstad.
Det bobler av kulturaktiviteter i Porsgrunn. Både danselinja og den visuelle linja ved Kulturskolen har fått plass.
Klovner, Moses, familien Reynholds og en utrolig historie om skipsfører Funnemark, og så til sist inn i den nye kirken hvor en blå tone avslutter det hele.
Det var en fin vandring til ettertanke.