Framtidsutsikter

Jeg synes Esther Buer har mange fine vinklinger i sitt innlegg «Bilen har kommet for å bli, men for hvem» 23. september. Skal det i fremtiden kun vaere de med feit lommebok som kan kjøre hvor de ønsker uten å bli hindret av hensynet til høy pris? Folk kjører ikke for morro skyld, men for å få hverdagskabalen til å gå opp.

Hun peker på at det er viktig at vi passer på miljøet vårt. Enig. Vi som enkeltpersoner kan nok bli flinkere i forhold til bl.a energieffektivisering. Men rensing etter BAT, resirkulering og sikker behandling og lagring av avfallet vårt mener jeg er det viktigste vi kan gjøre for miljøet, og her må det strammes inn. Et tankekors er at EL-bil som fabrikkny har et klimaavtrykk tilsvarende hva en drivstoff bil har sluppet ut etter 8 eller 10 års drift, avhengig av hva slags strøm den lades med og har en utfordring med batteriet som avfall.

Så et apropos til klimabrølet hun nevner. Har selv et barnebarn som på skolen hadde deltatt på klimabrøl i klassen. Jeg spurte hvorfor barnet hadde ønsket å delta, det var frivillig, da svarte barnebarnet mitt at jeg trodde det var for at vi fikk lov til å ha det litt gøy med å kunne hyle ut. Flott at barn engasjerer seg, men vi må kunne forvente at noen, i dette tilfellet laereren, forklarer så pass at elevene forstår. Så man kan nok stille spørsmål ved hvor mange som har forståelse for hva de ytrer selv om klimabrølet var for elever som har klima og miljø på timeplanen. Er det riktig at redsel for framtiden skal stå så langt framme i barns bevissthet som Buer er inne på? Har vi et ansvar for at barn skal få lov til å vaere uskyldige og lykkelige barn uten bekymring for sin fremtid? Skaper vi voksne frykt og angst eller gode fremtidsutsikter! Trygghet er som kjent et grunnleggende behov for oss mennesker.