MENNESKETS VERDIGHET

Har mennesket verdighet? Spørsmålet stilles fordi Ropstad i KrF ▶ har ment at mennesket har verdighet over dyr. I Menneskerettserklaeringen handler det ikke om at mennesket står over dyr, men om «anerkjennelsen av menneskets iboende verdighet». Stortinget har ment at «dyr har egenverdi», uavhengig av «nytteverdien». Jeg vet ikke, er verdighet og verdi det samme? Jeg antar det. En kan se en flokk elefanter i fellesskap redde en unge opp fra elvebredden eller beskytte den fra løver og hyener. Det må da vaere verdighet?

Nå kan vel Ropstads syn begrunnes med René Descartes forståelse av sjelen som uavhengig av kroppen og dermed evig, noe dyrene ikke har, en evig sjel, mente Descarte. Men å si at mennesket har en iboende verdighet må da vaere å dra det litt langt.

Vi må gjerne ønske oss det, men ser vi rundt oss, så gjenstår det mye før vi kan konstatere at vi har en iboende verdighet. Enkelte mennesker kanskje, som

Martin Luther King og Mahatma Gandhi, framstår som verdige. Men hva med de som ljuger, de som fornedrer, som Donald Trump, de som utnytter andre, som katolske prester, eller de som beriker seg på bekostning av andre, mange av oss? Eller de som legger forholdene til rette for uverdig behandling av trengende, jfr. NAV-skandalen?

Spør du meg, har ikke mennesket noen iboende verdighet, men en mulighet til å opptre verdig, med verdighet, gjøre verdige valg, men også mulighet til å gjøre uverdige valg. Hvorvidt mennesket er verdig, framstår med verdighet eller ikke, handler om våre valg, våre handlinger og ikke om iboenhet eller sjelens udødelighet.