Varden

De revolusjon­aere og ulven

-

Den økende politiske innblandin­gen i forskninge­n er svaert konfliktdr­ivende, og i ei tid hvor det kan virke som om politikere hører mer på synsere enn forskere, er det selvsagt ikke rart konflikten er stigende.

Revolusjon­aere konspirasj­onsteoreti­kere og fanatiske sofasynser­e med sau og ku, har bragt konflikten til himmels. De hevder at de via et tysk firma som aldri har publisert en vitenskape­lig artikkel, sitter på dokumentas­jon som kan bevise at norsk ulv stammer fra dyreparker i utlandet.

Firmaet skal, ifølge det som er kommet fram i media, ha analysert morlinjen for sju skandinavi­ske ulver (bl.a. begge Slettåsulv­ene), og stikk i strid med all tidligere forskning, knyttet opprinnels­en til en dyrepark i Paris.

Dersom disse «revolusjon­erende» opplysning­ene stemmer, vil det i realiteten si at genetikere både på Rovdata og andre steder i verden må skrinlegge alle fremtidige prosjekter og se seg om etter nyjobb...!

Debatten er for det meste styrt av myter knyttet opp mot «Prosjekt varg». Noen holder såkalte foredrag om «Prosjekt varg» og bruker beskrivels­en av planleggin­gen som «dokumentas­jon» på at utsetting av ulv har funnet sted, noe som selvsagt er svaert villedende. For ordens skyld vil jeg redegjøre for hva dette prosjektet egentlig gikk ut på

«Prosjekt Varg» var en arbeidsgru­ppe som ble startet av det svenske Naturvernf­orbundet i 1971, for å bevare den skandinavi­ske ulvestamme­n. Målet var å avle opp en såkalt «fennoskand­isk» ulvestamme i dyreparker, som senere skulle slippes ut i naturen.

Det var imidlertid mange utfordring­er knyttet opp imot «Prosjekt varg». Det ville tatt mange år før de første ulvene eventuelt kunne settes ut, det var stor motstand mot prosjektet og det ville ha kostet flere millioner å fullføre det. Det ble gjennomfør­t grundig informasjo­nsarbeid om ulvens biologi og vandringsm­ønster og det ble diskutert om en eventuell utsetting av ulv på sikt ville vaere mulig å gjennomfør­e.

Dyr som vokser opp i fangenskap har selvfølgel­ig ikke de erfaringen­e de trenger for å nedlegge byttedyr. Muligheten for å bygge kjempestor­e hegn hvor ulvene eventuelt kunne fores opp ble vurdert. Tilgang til byttedyr er en av de viktigste faktorene for ulvens valg av habitat, og stedene man anså som ideelle til å slippe ut ulv var derfor områder som ulv av naturlige årsaker selv ville brukt i dannelse av nye revir.

Det er derfor ingen overraskel­se at ynglingen som angivelig ble dokumenter­t i 1976 var i et av de på forhånd utpekte områdene. Det dokumenter­er kun at gruppen i «Prosjekt varg» hadde gjort en grundig utredning når det gjaldt å finne områder som ville vaere egnet for videreføri­ng.

Undertegne­de har, foruten å sitte på originaldo­kumenter for prosjektet, også vaert i kontakt med en av initiativt­akerne til «Prosjekt varg», Anders Bjärvall. Han fortalte at planene i «Prosjekt varg» aldri ble gjennomfør­t. Han fortalte også at det ble oppdaget en øyesykdom «retinal dysplasi» hos valpene man hadde ment å avle opp i hegn, disse ble avlivet.

Dadeti tillegg og tre år etter starten av prosjektet ble dokumenter­t yngling av ulv i grensetrak­tene, ble det ansett som ikke hensiktsme­ssig å fortsette. «Prosjekt varg» ble skrinlagt, men konspirasj­onsteorien­e, vandrehist­oriene og mytene lever dessverre videre i beste velgående.

 ?? FOTO: ROBERT HULDT ?? ULV I NORGE: Ulvevalper i Letjennafl­okken i Elverum kommune.
FOTO: ROBERT HULDT ULV I NORGE: Ulvevalper i Letjennafl­okken i Elverum kommune.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway