Hyttebygging i fjellheimen
På 1950- og 60 tallet var det å skaffe seg en enkel hytte, enten det var sjøen eller fjellet, noe med å komme naer naturen og med enkle midler.
Det var gjerne 40–50 kvadratmeter hytte, sparsommelig og vinterbygd med vedovn, uten vann og strøm. Utedo med de kongelige klistra på doveggen. Om dagen skiturer på nysnø, kakao, appelsiner og Kvikklunsj. Om kvelden stearinlys, parafinlamper, kortspill, ludo og barnetimepose, den tiden er borte.
Inngrepene i naturen på fjellet var minimale, så å si ingenting, hyttene lå langt fra hverandre. Man inntok ikke hytta med snøskuter eller helikopter, man gikk gjerne på ski fra naermeste togstasjon til hytta med oppakning.
I dag har vi naermere en halv million hytter eller fritidsboliger. Vinje har 5.277 hytter ved inngangen til 2019, og planlegger nye felt med 2.000 hytter. Og i andre fjellkommuner fortsetter hyttefeltene å øke på. Hyttene som bygges i dag har ikke de kongelige majesteter klistra på inne-doen, hyttene i seg selv er mer blitt kongepalasser, med vann og avløp, varmekabler foran dobbeltgarasjen, smørebu og elkabler, fiberkabler som følger med.
I dag sitter det pengekåte lokalpolitikere i fjellkommuner og vedtar nye hyttefelt, de trenger inntekter når folketallet synker. I samarbeid med det lokale naeringsliv er de klare med gravemaskiner for store inngrep i den vakre naturen.
Etter at det er lagt veier, rørledninger, tekniske anlegg, renseanlegg, skiheiser, løypetraseer så kommer litauiske hyttebyggere og setter opp romslige bygg på ca. 200 kvadratmeter. Norske snekkere er for dyre! Når feltet er ferdig, så kommer kjøperne fra kystkommuner seilende i sine
Teslaer eller suv med tilhenger med alt utstyr som installeres.
Det er ikke lite; vaskemaskiner, oppvaskmaskiner, kjøleskap, ventilator, fryseboks pluss masse elektroniske dingser. Det må vaere varmekabler i oppkjørselen til dobbeltgarasjen med ladestrøm til Teslaen, smørebu, snøfreser, snøskuter. Puh! Med andre ord i disse miljøtider; forbruk og atter forbruk.
Men hva tenker disse stusslige lokalpolitikere i fjellheimen på? Kortsiktig eller langsiktig som 200- eller 500 år inn i framtiden, nei. Hva med inngrepene i naturen? Har lokalpolitikere tenkt på rein, tam eller vill, som skal tilpasse seg mellom hyttefeltene og beiteområder? Fugl og fauna? Veiutbygging er de tekniske inngrep som har størst negativ innvirkning på reindriften. Veier må vi ha, mye veier helt fram til hytteveggen.
Som leser vil dere raskt forstå at her trengs det mye elektrisk kraft til alle hyttefeltene rundt om i landet. Kraftledninger over og under bakken. Monstermaster ble de kalt, nei, det ville ikke folk ha, heller ikke vindmølleparker som er stillegående og miljøvennlig i sin eleganse.
Selv om småkommuner har gode inntekter på nye hyttefelt, så er det en belastning, ikke bare på miljøet, men også på de kommunale tjenester som rike kystfolk vil kreve. Der sitter de i badstuen sin og svetter, laster ned apper som styrer hele hytta elektronisk, snakker varmt om miljøvern og at vi må ta vare på den uberørte, vakre naturen vår. Våre rikspolitikere og lokalpolitikere burde høre mer på ungdommen som virkelig er opptatt av miljøet. Og som i framtiden skal ivareta naturen vår.