Reagerer vi i tide?
Norske velgere har talt: Klima er viktigst. Dette er første gangen at klimasaken er løftet opp som viktigste politiske sak i en landsomfattende undersøkelse i Norge. Samtidig kommer FNs miljøprogram UNEP med en ny advarsel om at utslippene av klimagasser må ned med langt større styrke enn til nå dersom klimamålene fra Paris skal oppnås.
Vi vet at samferdsel gir det største klima-fotavtrykket i vår såkalte siviliserte verden. Hvorfor sitter da våre samferdselsplanleggere helt stille? Hvorfor reagerer ikke våre politikere? Hvorfor pøser vi inn milliardbeløp i motorveger, når behovene er mye større i andre sektorer? Hvorfor planlegger vi ny firefelts E 18 mellom Grenland og Grimstad når det er flere strekninger hvor det ikke er behov for fire felt? Hvorfor bygger vi ny firefelts bru over Langangen når vi kunne bruke dagens bru i den ene kjøreretningen?
Naturvernforbundet var invitert med i panelet på et debattmøte på AElvespeilet 14 november arrangert av PD og Litteratur-garasjen. Temaet for debatten var Ny E 18, hvor, hvorfor, hvordan. Debatten dreide seg kun om hvor og hvordan; stort sett om det skulle vaere to halve eller et helkryss i Heistad-området.
Det var bare Naturvernforbundets representant som stilte spørsmålet om hvorfor vi skal ha fire felt gjennom Porsgrunn og nedover mot Sørlandet når man mange steder klarer seg godt med tre felt og midtdeler, og når dette er like trafikksikkert. Spørsmålet hvorfor viste seg å vaere uinteressant i debatten.
Utslippene av klimagasser må ned for at våre etterkommere skal få oppleve en levelig jord. Dette er vitenskapens klare beskjed etter verdensvid forskning over 30 år. Beskjeden blir tydeligere for hvert år som går. Mange tror ikke på det. Mange er av den oppfatning at «biler i fri flyt» er et viktig miljø- og klimatiltak. Økt hastighet sparer tid, og det gir samfunnsgevinst, forklarer Nye Veier.
Vi er svaert lettlurte når det gjelder miljø og klima. Flere motorveger gir mer biltrafikk. Dette er ikke miljøvennlig. El-biler løser heller ikke problemet. Når hastigheten øker, øker også forbruk av drivstoff. Økt hastighet gir mer asfaltstøv og forurensning. Det gir mer støy. Det gir større dekkslitasje og store mengder mikroplast renner ut i bekker og elver og havner til slutt i havet. De negative effektene av større hastighet er ikke lineaer, men eksponentiell, eksempelvis vil effektene fra en hastighet på 80 km/t naer dobles i 110 km/t.
Det er nye og moderne toglinjer som har det hastighetspotensialet som mange etterspør. Moderne tog kjører i 200-250 km/t uten målbare negative konsekvenser. Toget er det eneste miljøvennlige transportmidlet som på korte og mellomlange avstander kan ta opp konkurransen med både miljøskadelig bil- og flytrafikk.
Når våre bil-glade planleggere og politikere har fullført firefelts E18 mellom Oslo og Kristiansand, vil det ikke lenger vaere behov for en ny Sørvestbane på denne strekningen, og miljø og klima har igjen måttet tåle et nederlag, noe våre barnebarn neppe vil takke oss for.