Kirkenes sliter med spionby-stempel
Frode Berg-saken har gitt Kirkenes et nytt image som spionby. – Det er kanskje ikke så hyggelig, sier lokal forsker.
– Hvem vil flytte til spionby? Det er ikke et image man ønsker lokalt, sier instituttleder Bjarge Schwenke Fors ved Barentsinstituttet i Kirkenes til NTB.
Søndag kveld kom spiondømte Frode Berg tilbake til hjembyen, som ligger tett ved grensen til Russland. Saken om nordmannen som ble arrestert for spionasje, har fått internasjonal oppmerksomhet.
Blant annet har BBC vaert på besøk i grensebyen og laget reportasjen «Inside Norway's spy town».
–Komisk
I sentrum av Kirkenes blir den slags spionkarakteristikker møtt med risting på hodet.
– Det blir litt sånn komisk, sier Eirin Walberg.
Sammen med Hildegunn Antonsen var hun en av flere kirkenesvaeringer som møtte opp på torget søndag kveld da byens juletre skulle tennes.
– Vi ikke redd for at det er mange spioner rundt her, sier Antonsen og ler.
Begge understreker at de synes Frode Berg-saken er veldig trist og at de ønsker ham velkommen hjem. I likhet med mange andre innbyggere, er de opptatt av å få fram det utstrakte vennskapet man har til russerne på andre siden av grensen.
Tett på Russland
Den russiske tilstedevaerelsen er tydelig i byen. Gateskiltene står både på russisk og norsk, det er russiske biler parkert ved butikkene og rundt ti prosent av befolkningen har russisk bakgrunn.
Men naerheten til grensen gjør også byen viktig strategisk – også for etterretningen.
Frode Berg har selv sagt at den norske etterretningstjenesten «er overalt» i hjemkommunen, og at det russiske sikkerhetspolitiet FSB, som arresterte ham i desember for to år siden, har full kontroll over hva som foregår i byen.
Grensesprengende
Instituttleder Schwenke Fors ved Barentsinstituttet, som har grenseforskning som sitt spesialområde, noterer seg at byen har fått et nytt image.
– Kirkenes hadde jo i løpet av de siste ti årene opparbeidet seg et positivt image som «den grensesprengende kommunen». De har lagt vekt på dette med naerheten til grensen og at kontakten med Russland skal gjøres til noe positivt. I så måte passer det dårlig med image som spionby, sier han.
– Det er alltid en fare for det.
Det vanskelige med sånne saker er at man vet veldig lite. Da blir mye overlatt til spekulasjoner og rykter, og det har en negativ virkning, sier han.
– Ikke noe nytt
En kirkenesvaering som har bidratt mye til samarbeidet med russerne, er Willy Bangsund. Gjennom 45 år som brytetrener, har han vaert utallige ganger på andre siden av grensen.
Det har også gjort ham interessant for E-tjenesten. Han hevder at de to ganger prøvde å hanke ham inn for å få ham til å hjelpe dem med informasjon.
– Jeg driver bare med bryting. Ingenting annet, det sa jeg tydelig ifra om begge gangene, sier han. Han er ikke i tvil om at byen er gjennomsyret av etterretningstjenestene, og hevder at «alle» vet hvem som jobber for E-tjenesten.
– Men sånn har det alltid vaert. Dette er ikke noe nytt. Men etter Frode Berg-saken håper jeg at de slutter å rekruttere lokale folk, og heller finner noen fra Østlandet. For dette er veldig ødeleggende for oss som samarbeider med våre venner på andre siden av grensen, sier han.
– Åpne grenser
Ved Barentssekretariatet i Kirkenes finansierer de årlig rundt 200 samarbeidsprosjekter med Russland. Daglig leder Lars Georg Fordal opplever på ingen måte at Kirkenes er noen spionby.
– Dette er en by hvor grensene er åpne og 75 prosent av befolkningen kan dra til Russland med grenseboerbevis for å handle eller spise middag etter jobb, sier han.
Han forteller at samarbeidet fortsetter som før.
– Men det kan også bli skadet. Derfor håper jeg at vi ikke får flere slike saker. Det er en kjedelig sak, men vi er glade for at Frode Berg har kommet hjem, sier han.
NTB har kontaktet Etterretningstjenesten i forbindelse med denne saken. De har ikke besvart henvendelsen.
(NTB)