Nye kutt, mindre trygghet
Avstanden mellom historien FrPs justisminister – den sjuende i rekken – forsøker å selge og den virkeligheten norsk politi står i på bakkeplanet er enorm.
Varslene om en uholdbar situasjon fra tillitsvalgte i Politiets Fellesforbund, Politijuristene, NTL Politiet og flere, gjør ikke inntrykk på høyreregjeringen. Forstå det den som kan.
Ofre for kriminalitet står i lange køer som følge av at kapasiteten er sprengt på etterforsking og påtale i politidistriktene. Folk opplever mer og mer at politiet ikke kommer når de trenger det, og at politiet er fjernere folk enn før den såkalte Naerpolitireformen. Her har utrolig mye sviktet på veien. Vårt politi er gitt en enorm oppgave uten å bli satt i stand til å kunne løse den, og det ansvaret baerer høyrepartiene.
Arbeiderpartiet mener politidistriktene må prioriteres og at statsbudsjettet ikke tar situasjonen i politiet på alvor. Når vi kan se på nyhetene at en eldre kvinne som har hatt innbrudd i hjemmet sitt opplever at politiet ikke tar kontakt på flere dager, er det noe galt. Når befolkningen på Nesodden, hvor det bor 20.000 mennesker, ikke kan regne med at politiet kan holde på responstidskravene sine, er det noe galt.
Når folk som ringer politiets nødnummer ikke kan vaere sikre på at politiet kan ta telefonen, slik som flere hundre har opplevd i Sør-Øst Politidistrikt, er det noe galt.
Jeg frykter at dette fører til mindre tillit mellom folk og politiet. I tillegg vet vi at dette går kraftig ut over alle ansatte i politiet, hvor vi har lest flere saker om ansatte som gråter i fortvilelse på jobb. Som ikke lenger er stolte over jobben sin og forteller oss gjentatte ganger at de ikke kan levere på hele samfunnsoppdraget sitt.
Manglende prioritering av politiets drift fører til dårligere forebygging av kriminalitet, at ofre for kriminalitet står i årevis uten at en straffesak oppklares og at kriminelle får strafferabatter i domstolene fordi sakene har tatt for lang tid. Strider ikke dette kraftig mot vår alles rettsoppfatning?
Arbeiderpartiet mener det trengs en real opprydding i både ressurssituasjonen og den klamme målstyringen som politiet og offentlig sektor er underlagt. Med vårt budsjett ville politiet i 2020 hatt 470 millioner mer til å løse oppgavene sine, der styrking av politidistriktene, etterforskingsløftet og en egen satsing på påtale i politidistriktene prioriteres.
Når dagens tellemetode for politidekning tilsier at vi har snart 2 per 1000 politifolk pr. innbygger, mens det i realiteten hva gjelder operative politifolk viser et totalt annerledes bilde bør det bety at denne måten å måle på må endres. Vi trenger flere politifolk, men vi må telle det som faktisk teller, det som betyr noe for kvaliteten og tjenestene folk skal motta.
I tillegg mener Arbeiderpartiet det trengs en klar opptrappingsplan for sivile stillinger i politiet. Som NTL Politiet har pekt på flere ganger vil dette kunne frigjøre mye politikraft.
Folk på Dalen og i Groruddalen trenger et politi som er til stede, som er naert. Folk etterlyser ikke halvstengte kontorer, men mer synlig politi som forebygger kriminalitet og som er der folk er. Ofre for kriminalitet fortjener at deres saker ikke henger fast i en overbelastet straffesakskjede. Da trengs det som høyreregjeringen er ute av stand til å levere: Politisk handling, vilje og gjennomføringsevne.
Lene Vågslid