Sju sorter og mandariner

Nå er det ikke mer enn tida og veien for dem som vil ha et anstendig utvalg kaker til jul. Skal de rekke å bli tørre nok innen første dag jul, er det bare å finne fram kjevla. Julekakene skal som kjent vaere lite saftige og medtatte, for da er det lov å dyppe dem ned i melk. Til og med når det er folk på besøk. Sandkaker er minst like tørre som navnet skulle tilsi, og er dermed som skapt for dypping.

Jeg vet jo at noen kjøper bakverket på butikken. Ingen skam i det. Dessuten er det blitt billig. Spesielt pepperkaker. Jula er en tid da vi visstnok skal ta oss råd til det meste. Akkurat det har ikke butikkdriverne skjønt. For de dumper prisen på typiske juleting som ribbe, pinnekjøtt og småkaker. Dadler, derimot, holder seg godt i pris. Men det skulle da bare mangle, så gode som de er.

Dadler, fiken og nøtter var nok mer julete før om åra. Det var i det hele tatt mye vi spiste til jul, som egentlig ikke har så mye med jul å gjøre. Her kunne jeg i fleng ha nevnt mandariner. Men da ville alle bedreviterne komme med en påpekning om at det egentlig er klementiner vi spiser i disse juletider. Mandariner er nemlig en god del surere. Det er de ikke alene om, for øvrig.

Det er nesten blitt en juletradisjon å påpeke overfor undertegnede at det er forskjell på disse to fruktene. Det er bare å bite i det sure eplet og erkjenne at de som har greie på dette vet best også i denne sammenheng.

Jeg skal heller ikke nevne kakemann. Også disse gode kakene er blitt kjønnsnøytrale. Det heter kakeperson, på samme måten som julekvelden ikke kommer på kjerringa, men også på mannen.

OK, det får holde nå. Jeg finner veien ut selv.