Hazem fant lykken i Norge
Hazem Abo Nabbout (34) har opplevd krigen i Syria på kroppen. Han har en mastergrad i idrett, men drømmer om å jobbe som bussjåfør.
Hazem Abo Nabbout flyktet fra krig i Syria og risikerer å bli drept hvis han reiser tilbake. 34-åringen, som spiller håndball i
Uraedd og som har en master i idrett, drømmer om å få jobb som bussjåfør. – Jeg har det veldig bra i Norge.
Pål Lundsholt
▶ PORSGRUNN
– Livet har ikke alltid vaert så lett, men nå er det bra. Jeg trives og jeg er veldig glad for det livet familien min har fått her i Porsgrunn.
Uraedd-spiller Hazam Abo Nabbout smiler. Det er det flere grunner til.
– Å, det er mange. Jeg har det veldig bra for tiden. Familien min har det bra. Det har gått bra med Uraedd den siste tiden. Vi har begynt å vinne kamper igjen. Også har jeg tatt lappen på buss, sier han.
Studerte i Russland
Håndballspilleren, som sammen med kone og barn kom til Norge som flyktning fra Syria i 2015, har en master i idrett fra Universitetet i Maykop i Russland. Men å jobbe som laerer, det har han ingen planer om. I alle fall ikke med det første.
– Utdanningen min er godkjent av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) og det kan vaere at det kan bli aktuelt å jobbe som idrettslaerer en eller annen gang i framtiden. Men ikke akkurat nå. Nå vil jeg jobbe som bussjåfør. Jeg trives med å jobbe med mennesker og jeg har alltid hatt lyst til å jobbe som bussjåfør. Det er drømmen min, og det har det faktisk vaert siden jeg var liten gutt i Syria, forteller Uraedd-spilleren.
Drepe eller bli drept
Han har søkt på flere jobber og håper å kunne titulere seg som bussjåfør en gang utpå nyåret.
– Vi er sikkert mange som drømmer om å få de samme jobbene, så jeg regner ikke med noe som helst. Men det er lov til å drømme, sier han.
34-åringen hadde nettopp returnert fra studier i Russland da den fryktelige borgerkrigen i Syria brøt ut i 2011.
– Det var veldig vanskelig periode. Jeg ble kalt inn i militaeret. Moren min, faren min og to av brødrene mine satt i fengsel.
Det var krig og som militaer må en vaere forberedt på å drepe eller bli drept. Det ville jeg ikke vaere med på. Jeg hadde en bror, som var sivilist, som ble drept av en snikskytter fra militaeret, så for meg var det uaktuelt å gå i militaeret.
Landslaget
I stedet for militaeret valgte han å ta med seg familien over grensa til Jordan. Der ble de vaerende i ett år. Etter det gikk ferden til Qatar hvor han jobbet som idrettslaerer på et universitet i over to år – fram til 2015. På denne tiden bodde familien i Tyrkia.
– Men der kunne de ikke bli, så i 2015 reiste jeg fra Qatar til Tyrkia for å hente familien min.
At valget etter hvert falt på Norge velger han langt på vei å takke håndballen for.
– Jeg snakket med en som jeg spilte sammen med på det syriske landslaget, og som kom til Bergen og Norge i 2008. Han fortalte at det var høyt nivå på håndballen her, at landet var fint og at menneskene som bodde her var veldig hyggelige. Så da ble det sånn, sier Uraeddspilleren, som spilte for det syriske landslaget fra 2001 og fram til 2009.
– Landslagsledelsen ville at jeg skulle fortsette etter det, men sammen med andre landslagsspillere som rømte fra Syria bestemte vi oss for at vi aldri skal spille for et land som dreper folk, sier Nabbout.
Vonde minner
Sammen med kone og barn brukte han 24 dager fra Tyrkia til Norge.
– Å vaere flyktning er fryktelig vanskelig. Vi reiste først med båt fra Tyrkia til Hellas. Fra Hellas benyttet vi oss av alt mulig. Vi tok buss, vi haiket med bil, vi tok tog og vi gikk – langt, sier 34-åringen. Han anslår at de alt i alt gikk over 200 kilometer.
– Det var en lang og strevsom ferd. Men det var verdt det. Krig er vanskelig. Spesielt for barn, men også for voksne. Jeg har mange vonde minner fra krigen og kan ikke reise tilbake til Syria. Da blir jeg drept. Men nå er livet bra, forsikrer Hazem Abo Nabbout.
I november 2015 ankom han Norge. Første stopp var Flekkefjord. Etter hvert gikk ferden videre til Kristiansand, og spill for håndballklubben AK28 i 3. divisjon.
Da familien omsider fikk innvilget oppholdstillatelse, ble de bosatt i Porsgrunn kommune.
Tror på opprykk
– AK28 tok da kontak med Uraedd og Eskil Berg Andreassen, som da var trener i klubben. De tok meg veldig godt imot og nå er jeg inne i min tredje sesong her. Jeg trives kjempegodt og jeg vil aldri flytte herfra. Jeg føler meg godt integrert og jeg føler at Uraedd er familien min nå, sier 33-åringen, som også er håndballdommer opp til 3. divisjon.
– Å dømme er moro, så det er noe jeg trives veldig godt med.
I tillegg til landslagsspill for Syria har 34-åringen også spilt på høyt nivå i Russland.
– Jeg spilte to sesonger for HC Kuban Krasnodar i den russiske toppserien. Det var moro og jeg kunne godt tenke meg å spille på et litt høyere nivå igjen.
Denne sesongen er det lite som tyder på at Uraedd vil ta
Jeg har mange vonde minner fra krigen og kan ikke reise tilbake til Syria. Da blir jeg drept. Men nå er livet bra.
Hazem Abo Nabbout
steget opp i divisjonssystemet med det aller første, men den tidligere toppspilleren tror laget kan vaere med å kjempe om opprykk til 1. divisjon allerede neste sesong.
– Vi har mange unge og lovende gutter på laget. De blir stadig bedre og neste år tror jeg vi kan vaere med i toppen. Det hadde vaert moro å prøve seg i 1. divisjon. Både som spiller og etter hvert kanskje også som dommer, avslutter Nabbout og smiler.