ANDRE MENER

▶ PISA-resultatene for 2018 ble presentert i går. De viser en markant tilbakegang fra forrige undersøkelse i 2015 i norske elevers prestasjoner i lesing. Resultatene i matematikk er som i 2015, i naturfag er det en svak tilbakegang. Totalt sett er norske elever fortsatt på eller over OECD-gjennomsnittet i alle fagområdene.

Er dette gode resultater? Nei. Er det altfor dårlig? Det kommer an på hva vi ønsker at norsk skole skal vaere. (...) Norsk skole gir i stor grad et likeverdig skoletilbud til elever med ulik bakgrunn. Det er en styrke. Men urovekkende mange elever ligger i bunnen av skalaen. Én av fem

elever ligger på de laveste nivåene i lesing. Det er illevarslende. Og så har vi kjønnsperspektivet: Blant guttene ligger hele 26 prosent på de laveste lesenivåene. Gutta sliter i norsk skole. Dette er det alvorlige funnet i PISA 2018, og det bekreftes av andre undersøkelser.

Selvsagt skal vi jobbe for bedre resultater, men enda mer for å løfte de svakeste. Det må vi gjøre med et spesielt våkent blikk på hvordan vi kan utligne kjønnsgapet. Dagsavisen

Frankrikes president Emmanuel Macron har varmet opp med å kalle alliansen for «hjernedød». USAs president Donald Trump har gjort det til en obligatorisk øvelse å klage på manglende bidrag fra de andre landene. Miks disse med den uforutsigbare britiske statsminsteren Boris Johnson, som i tillegg er i valgkampmodus, og autoritaere ledere fra Ungarn og Tyrkia og du har en gigantisk utfordring for generalsekretaer Jens Stoltenberg.

Stoltenberg ble for noen uker siden kåret til «årets diplomat» av Foreign Policy, det kjente amerikanske tidsskriftet for internasjonal politikk. Juryen mener han utviser «eksepsjonell ledelse i en turbulent tid». (...) Målet er å bruke londonmøtet til å fremme vennskap og samarbeid på tvers av alle motsetningene i alliansen. Lykkes Nato med det, er det en god bekreftelse på at Stoltenberg fortjener hederen han fikk forrige måned. Stavanger Aftenblad