Gullbring - veien videre
Kommunen vil selge Gullbring kulturhus og leie tilbake lokaler. Det er ikke utredet gode nok alternativer til å selge Gullbring. Vi kjenner ikke til andre kommuner i Telemark som har solgt sitt kulturhus – vi må ikke bli den første.
Ihenhold til kommuneplanens samfunnsdel skal Midt-Telemark bli en av landets fremste kulturkommuner og er allerede et attraktivt reisemål med Bø Sommerland og Telemarkskanalen som fyrtårn. Videre står det blant annet følgende om kultursatsingen i kommuneplanen:
▶ Videreutvikle Gullbring som et regionalt kulturanlegg.
▶ Legge til rette for attraktive møteplasser.
▶ Legge til rette for at alle innbyggere har tilgang til et godt og mangfoldig kulturtilbud.
▶ Legge til rette for at idretts- kunst og kulturaktiviteter har egne lokale og anlegg.
▶ Er en aktiv og kompetent vertskommune for lokale og regionale kulturinstitusjoner og arrangører.
Er det riktig med denne satsingen å selge kulturhuset vårt? Fremdeles tror vi det er riktig å ha kulturhuset under offentlig eie. Gjennom et kommunalt eid selskap kan vi videreutvikle Gullbring i samarbeid med USN. Vi tror videre det er en god ide å beholde Gullbring kulturanlegg AS som et innholds-selskap som har som hovedsatsing å utvikle kulturtilbudet i tråd med det kommunen ønsker. Kommunen har flinke kulturmedarbeidere som da kan konsentrere seg om denne jobben.
Det er ikke riktig at det kun er SSN som kan finansiere et slikt eiendomsprosjekt. Eiendommen kan finansieres på vanlig måte når det foreligger langsiktige avtaler med offentlige leietakere med utgangspunkt i en kjøpesum på kr 40 mill og påkost på kr 20 mill. Langsiktig avtale kan inngås med kommune og med USN dersom det legges til rette for de lokalene USN har behov for. Vi må ha fokus på mulighetene og ikke begrensningene i en slik prosess. Et slikt prosjekt kan gjennomføres uten at det foreligger kommunal garanti om finansieringen, dvs. gjennom banklån med pant i eiendom og inngåelse av langsiktige kontrakter.
Hva er egentlig forskjellen for kommunen med SSN alternativet og BKE alternativet? I utgangspunktet er det økonomisk sett ingen ting. Kommunen må bevilge penger til husleie, brukeravhengige driftskostnader, energi og renhold i en leieavtale i begge alternativene. Det er kun dette som griper inn i kommunens budsjett. Det er ingen grunn til å tro at den ene kan leie ut rimeligere enn den andre fordi begge skal drive kommersielt. Med SSN-alternativet overlater vi framtidig utvikling av eiendommen til andre uten å ha avgjørende innflytelse på utviklingen.
Det er åpenbart en fordel å ha styring med anlegget framover. Basert på framtidig kultursatsing, er det viktig å «vaere herre i eget hus». Det er ikke en avgjørelse for de neste 5 år vi må ha fokus på, men de neste 20-30 årene. Det kan jo vaere at vi trenger del av tomten til annet formål. Framover kan vi ha en annen økonomisk situasjon og andre behov. Da har vi en mulighet med BKE-alternativet. Det er også en trend at kulturnaeringer vil øke i tiden som kommer. Gullbring er også en viktig arbeidsplass i vekst, tror vi. Vi mener derfor Gullbring er et viktig formålsbygg for Midt-Telemark kommune og bør beholdes av et kommunalt eid AS, slik at eier har kontroll på framtidig utvikling gjennom generalforsamlingen.
Kommunestyret er generalforsamling i et kommunalt AS, som utøves av ordføreren. Dersom BKE går med overskudd, kan kommunen få penger tilbake i form av utbytte. I henhold til lov om Studentsamskipnader (§ 3), er hovedformålet å drive med studentvelferd. I et begrenset omfang kan de også tilby tjenester til andre. En forutsetning er da at denne virksomheten skal gå med overskudd og komme studentvelferden til gode. Siden formålet til BKE er å drive med eiendommer for kommunen og dens innbyggere, vil BKE vaere en mer riktig eier.
Skeptisk til kommunedirektørens organisering – «bukken som passer havresekken». Det er åpenbart at BKE fraråder sitt eget alternativ gjennom å ha mest fokus på begrensninger. Hvordan i all verden kan dette alternativet vaere utredet på en objektiv måte når de selv er en av tilbyderne og samtidig vaert en part i saksframstillingen? Vi synes denne saken har kommet skjevt ut fra start siden det er skapt slik samrøre mellom forvaltningen og et naerstående aksjeselskap.
BKE mener det er nødvendig med en kommunal garanti for finansieringen av et slikt prosjekt. Videre mener BKE at kommunen (altså eier) må garantere for husleien etter leietidens utløp. Her er saken snudd på hodet - det må vaere eier som stiller slike krav til sitt selskap, ikke omvendt. Et kommunalt eid selskap bør ikke ha problemer med å ta helt vanlig risiko som er normalt for et eiendomsselskap. Å leie ut til offentlige leietakere med langsiktige kontrakter er de mest attraktive utleieobjekter en utleier kan ha – selv om dette er et spesialbygg.
Terje Wold, Kjell Arne Lunde