Hytteekspressen prøver igjen
Stasjonsvogner med litt ekstra bakkeklaring og røffe detaljer var drømmebiler for mange. Så kom SUV-ene og elbilene. Men Audi A6 Allroad gir seg ikke.
For 10–15 år siden var Audi A6 Allroad ansett som den perfekte hyttebilen. Kjøretøyet for friskusfamilien som jevnlig brukte helgen på fjellet i vintersesongen. En stor bil med kraftig motor, firehjulstrekk og solid status. I dag vil nordmenn med litt romslig økonomi heller ha en ladehybrid-SUV eller en stor elbil.
Det gjør at fjerde generasjon A6 Allroad har et vanskelig utgangspunkt i Norge. Riktignok har bilen justerbart understell som kan gi samme bakkeklaring som en SUV, men den har ikke SUV-ens prangende framtoning, og sittestillingen er lavere. Den moderne drivlinjen med en såkalt «mild-hybrid», det vil si en liten elmotor som lades av bremsemotstanden, er heller ikke nok til at ladefolket blir tilfreds.
Alternativer
Rent utseendemessig har Audi denne gangen valgt å gi modellen noe mer avvik fra A6 Avant enn tidligere. Grillen har fått et litt merkelig brudd som skal vise at det er en A6 Allroad. Det gjør i hvert fall ikke bilen penere.
I tillegg har bilen selvsagt de ekstra plastelementene rundt hjulbuer og langs sidene som er den del av biltypens standardutrustning. For dette er stasjonsvognens barske bror. En biltype som Audi har vaert med på å finne på, som de slapp løs på markedet for første gang for 20 år siden.
I dag er de langt fra alene. Fra samme konsern finner man de noe enklere og billigere Skoda Superb Scout og Volkswagen Passat Alltrack. Mens de direkte konkurrentene er dyrere og mer luksuriøse: Volvo V90 Cross Country og Mercedes-Benz E-klasse All-Terrain.
Kjennes som 2005
A6 Allroad er så definitivt en premiumbil. Den leveres kun med V6-dieselmotorer, og interiøret holder et svaert høyt nivå. Innvendig er det tre digitale skjermer som dominerer, slik det er i de nyeste Audi-modellene. Alt som har med ventilasjon og tining å gjøre styres via skjermen som sitter lavt plassert midt på dashbordet. Over denne skjermen er det en multimedieskjerm, og foran føreren er det en veldig god skjerm der man kan tilpasse visningen på all verdens vis.
Alt er vel og bra, men det må sies at det faktisk er mer prak
tisk å ha knapper og knotter til å styre ting som ventilasjon. Det å fomle seg fram på en skjerm som sitter lav og blir fettete av pølsefingre, er ikke så brukervennlig når bilen er i fart. Men det ser stilig ut.
Motorutvalget er på kollisjonskurs med samtiden. Ganske svaere dieselmotorer føles litt 2005, men det er samtidig en motortype som kler store familiebiler. Testbilen har den mellomste størrelsen, av tre tilgjengelige, med 286 hestekrefter. Og bilen har selvsagt firehjulstrekk, alle A6 Allroad har det. Med et tungt dreiemoment på 620 newtonmeter er det en kraftig maskin, null til hundre tar 5,9 sekunder.
Kvalitet
Samtidig er det ingen sportslig bil. Selv ikke i det mest dynamiske kjøreprogrammet blir det spesielt heftig. Man merker at det er mye krefter, men de leveres på en konservativ måte.
Girkassen er litt sløy, uansett om man bruker sportsfunksjonen i automat eller tar over selv med hendler på rattet.
Bilen har justerbart understell, men man bør for all del ligge unna den strammeste varianten, dette er på ingen måte en bil som kler harde slag fra underlaget. Bilen er faktisk ikke så kjempekomfortabel i normalmodus heller. Ujevnt underlag forplanter seg oppover, mer enn jeg kan huske at det gjorde på tidligere utgaver.
Dette er likevel en bil som flytter folk behagelig over langturavstander, alltid med nok krefter i reserve, i et miljø som er glimrende skrudd sammen. Kvalitetsfølelsen er meget høy – og det bør den vel også vaere, prislappen tatt i betraktning. En ganske frisk startpris blir fort svaert stiv når man har sneiet innom tilvalgslisten.
På den annen side så er dette et langt mer elegant og velkjørende alternativ til SUV-ene Q7 eller Q8, som også krever en solid saldo. Uansett spørs det om kjøperne får øye på A6 Allroad i et hav av SUV-er. (NTB)