Vi bulker jula inn

Iflere år sendte et forsikringsselskap ut den samme pressemeldinga, til glede for alle journalister med aeresmedlemskap i korttidsminneforeningen. «Vi bulker julen inn», lød overskriften som alle redaksjoner med respekt for seg selv grep begjaerlig. Det samme gjaldt redaksjoner uten respekt for seg selv, for øvrig.

«Nyheten», som etter hvert ble ganske gammel, handlet om at stressede bilister krasjer i parkeringshus og i rundkjøringer rett før jul. Det er jo rart at de det ikke er enda flere ulykker på selve julaften, da alle mannfolka møter opp på bensinstasjonen for å kjøpe en veloverveid gave til sin kjaere. Et gavekort til vaskehallen og en Statoil-kopp, for eksempel. Eller en fjong eske med konfekt, slik at den noe bedre halvdel har litt å gå på til den forestående slankekuren på nyåret. Det er som kjent tanken som teller, enda så sleivete og frekk denne tanken kan vaere.

Uansett hvor mye vi bulker jula inn, så skjer det definitivt ikke i rundkjøringer. Skulle man tro. Alle jeg har snakket med vet nemlig hvordan man behersker rundkjøringens kunst. Dette blir grundig forklart over en kopp kaffe eller et glass blåbaersaft på kafé. Dessverre er bare de faerreste av ekspertene til å kjenne igjen i det virkelige trafikkliv. Her er det mange som det går trill rundt for. Det er en god del nøling, vingling og misforståelser å spore. Undertegnede pleier å følge strømmen. Man vil jo ikke skille seg ut som den beste rundkjøreren. Det kan fort oppfattes som blaerete. Ved noen anledninger har jeg tatt et par ekstra runder for å vaere på den sikre siden. Når alle andre kjører feil, så blir det bare kaos hvis undertegnede som den eneste kjører helt korrekt. Derfor gjelder det å senke seg ned på et akseptabelt nivå som andre kan kjenne seg igjen i. Det er i hvert fall det jeg har hørt.