Knut Werner til minne
Noen mennesker er slik at de umiddelbart sprer glede og positivitet rundt seg. Et slikt menneske var Knut Werner. De av oss som har hatt gleden av å kjenne han og kalle han en venn, har derfor lidd et stort tap når vi fikk vite at Knut var død. Han fikk vite for et drøyt halvt år siden at han hadde en alvorlig diagnose, men fordi det lenge så ut som han responderte godt på behandlingen, hadde vi alle et håp om at vi skulle få ha han blant oss enda ei stund. Slik gikk det ikke, og den 13.12. sovna han inn.
Knut var ekte Porsgrunnsgutt, født i 1948, og han bodde i Grenland hele sitt liv. Han tok utdanning ved Statens laererskole for Handels- og kontorfag, og hadde over 40 år som ansatt i skolen, først ved Vallermyrene videregående, og siden 1986 ved Bamble videregående. Han underviste i økonomiske fag, før han de siste 20 åra blei administrativ leder.
Knut var en person som lett vant tillit, og det var derfor ikke overraskende at han ganske tidlig blei tillitsvalgt på skolen, den gang for Norges Handelslaererlag. Seinere blei han også fylkesleder for Telemark i denne organisasjonen. Da NHL gikk inn som en av røttene til det som blei Laererforbundet i 1993, blei Knut nestleder i fylkeslaget. Som hans leder var det en udelt fornøyelse å samarbeide med Knut, og jeg beklaga derfor at han bare blei med oss til 1996. Men det var etablert et naert vennskap gjennom disse åra, og vi holdt kontakten i alle år siden og var del av ei gruppe på 8-10 venner med felles bakgrunn fra Laererforbundet Telemark. Knut var helt sentral i denne vennegjengen som den humørsprederen og varme personen han var. Våre tradisjonelle pinnekjøttlag og rekeaftener vil aldri bli helt de samme uten Knut.
Som skolemann var Knut profesjonell til fingerspissene. Han godtok ikke halvgodt arbeid og satte sin aere i å gjøre alt ordentlig. Han stilte også krav til andre om det samme, for det som alltid var i hovedfokus, var elevenes beste. Som leder hadde Knut naturlig autoritet, og alle visste hvor de hadde han. Det han sa, sto han for. Han lytta gjerne til andres argumenter og var åpen for å endre mening når det blei overbevisende nok. Elevene visste også at han alltid ville deres beste, og han fikk derfor også deres tillit.
Men sjøl om Knut var en fantastisk laerer og kollega og en lojal og støttende venn, var det aldri noen tvil om hvor han hadde størsteparten av hjertet sitt. Gjennom Knut følte vi også at vi kjente familien hans, ikke bare de vi møtte, men også de vi bare hørte om. Han hadde en saeregen evne til å formidle med varme den kjaerligheten han hadde gleden av å føle fra Oddbjørg gjennom mer enn 50 år, og Truls, Lars og Anders med samboere og barn hadde i Knut en far, svigerfar og «beste» som omtalte dem med stolthet og glede. Det de viste gjennom Knuts tunge sjukdomsperiode, beviste også at de var klar over hvor mye de betydde for han. Derfor er det uvirkelig at de like før jul, sjølve familiehøytiden, må ta farvel med denne klippen i livet deres. Vi andre kan bare ane hvilken tomhet de må føle i denne tiden. Vi som har kunnet kalle Knut vår gode venn, føler med dere alle. Vi vet at vi har mista en godhjerta mann som bare hadde venner. Vi takker Knut for følget og ønsker at dere hans naermeste får styrke til å komme gjennom tunge dager. Hvil i fred, gode venn!
På vegne av vennegjengen fra Laererfobundet
Arne Johan Isaksen