Din hund, din baesj!

Dette er slagordet til en kampanje som har utviklet seg i hodet mitt de siste åra. Formålet er å plassere ansvar for hundebaesj hos den baesjende hundens eier – HVER GANG hunden skal… baesje.

Det er ikke til å skyve under en kabel, at det er en møkkete tosidighet i slagordet. Og det er kun hundeeiere som ikke tar ansvar, som bør føle seg truffet.

Det hender jeg går forbi en baesj på gata som jeg er helt sikker på at ikke er min. Antageligvis ikke din heller. Men det er jo når den baesjen blir med meg eller barna mine hjem (!) at jeg får et gnagende behov for å plassere ansvar. Som regel er det en hundebaesj, og den hunden har som regel en eier.

Kreative varianter av en gammel regle begynner å nynne oppi hodet mitt. Den som hunden eier, den for hunden feier. Den som er hundens far, den har baesjeansvar. Det kan ikke vaere sånn at jeg som først på baesjen glor, jeg er baesjens storebror!

Våren 2019 var vi noen barnefamilier på tur til Åletjern. Et turområde brukt av mange – også med hund. Grusveien fra parkeringsplassen og inn til vannet var så full av opptint og fersk baesj (som minnet om hundebaesj) etter vinteren, at vi måtte gå slalom mellom ekskrementene. Det ble en min(n)erik tur som vi gjerne skulle husket for andre ting.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg regner med at flertallet av hundeeiere tar ansvar allerede. Det hadde bare vaert så innmari digg om det flertallet ble enda flere! Beklager hvis det ble litt mye drittsnakk. Men det hjalp å få det ut!

NB! Hva er greia med de som plukker baesjen opp i pose, for så å henge posen i naermeste tre, forresten? God ansvarsfull jul!

Flere av dem var med i både orkester og skolekor, og hva de har rukket å øve inn i tillegg til alt som kreves i de vanlige skolefagene nå før jul står det STOR respekt av!

Det lover godt for musikkmiljøet i fylket vårt med så mange flinke ungdommer!

Tusen takk alle sammen, jeg håper vi høres neste år og! Riktig god jul!